16,08 kWh per skap11,5–12 kWh AC etter DoD2 skap ≈24 kWh ACopptil 16 enheter ≈257 kWh6–9 års tilbakebetalingstid
Dimensjonering av GSIKE-lageret på 16 kWh for hele huset: trinnvis veiledning
Det vanskeligste spørsmålet ved lagring for hele huset er ikke «hvilket batteri», men «hvor mye energi trenger jeg egentlig». Denne veiledningen går gjennom dimensjoneringslogikken for en typisk europeisk bolig i 2026, med GSIKE-skapet på 16 kWh (GSK-51.2V-300AH) som referanseenhet. Alle tallene er veiledende eksempler; en elektriker utarbeider en nøyaktig belastningstabell for boligen din.
En typisk norsk familie på fire bruker rundt 3500–4500 kWh strøm fra nettet i året, pluss ytterligere 2000–4000 kWh fra solcelleanlegg på taket. Kveldstoppene kommer mellom kl. 18:00 og 22:00, når vaskemaskinen, oppvaskmaskinen, kjøkkenlyset og sirkulasjonspumpen er i bruk. Et 16 kWh-skap dimensjonert for denne toppen pluss noen timers backup om natten er et godt valg for rundt 80 % av eneboligene.
Vi skiller mellom dimensjonering for egenforbruk og dimensjonering for backup. Et batteri for egenforbruk lades fra solcelleanlegget midt på dagen og utlades om kvelden, uten at strømmen fra nettet noen gang går; et batteri for backup holder seg på 100 % SOC og venter på et strømbrudd. GSIKE-skapet gjør begge deler: i daglig bruk sykler det med 80 % DoD, og under et strømbrudd holder det de siste 20 % som reserve.
Se GSIKE-skapet på 16 kWh til 1569.99 EURTrinn 1: list opp grunnbelastningene som skal holdes i gang
Europeiske hjem trenger sjelden å holde alt i gang under et strømbrudd. En realistisk liste over det grunnleggende er kjøleskap (150 W i drift, cirka 1 kWh/døgn), LED-belysning (100 W), ruter og modem (20 W), noen kretser for bærbare PC-er og ladere (100 W), sirkulasjonspumpe for varmepumpe (300 W) og en vaskemaskinsyklus av og til (500 Wh). Totalt blir det cirka 2–3 kWh per nattlig strømbrudd, og nærmere 4 kWh med sirkulasjonspumpen.
| Grunnleggende krets | Effekt | Timer / strømbrudd | Energi per strømbrudd |
|---|---|---|---|
| Kjøleskap | 150 W | 12 t (periodisk drift ~30 %) | ~0,5 kWh |
| LED-belysning | 100 W | 5 h | 0,5 kWh |
| Ruter + modem | 20 W | 12 h | 0,24 kWh |
| Bærbare PC-er + ladere | 100 W | 4 h | 0,4 kWh |
| Sirkulasjonspumpe for varmepumpe | 300 W | 6 h | 1,8 kWh |
| Vaskemaskin (én syklus) | 500 Wh/syklus | 1 syklus | 0,5 kWh |
| Totalt per natt | — | — | ~4 kWh |
Anslått forbruk for grunnleggende kretser under ett nattlig strømbrudd; veiledende verdier, få dem bekreftet av en elektriker.
Trinn 2: ta hensyn til DoD og inverterens effektivitet
GSIKE vurderer cellene ved 80 % utladingsdybde, så med en oppgitt kapasitet på 16,08 kWh er den komfortable reserven cirka 12,9 kWh. Gjennom en hybridinverter med en effektivitet på rundt 95 % og en liten SOC-buffer (10 %) er den praktiske AC-energien per skap cirka 11,5–12 kWh. Ved et grunnforbruk om natten på 4 kWh gir ett skap omtrent tre hele netter med backup — mer enn nok for 95 % av strømbruddene i Europa.
- Oppgitt kapasitet: 16,08 kWh = 314 Ah × 51,2 V = 16 076,8 Wh.
- Etter 80 % DoD: cirka 12,9 kWh komfortabel reserve.
- Etter 95 % effektivitet: cirka 11,5–12 kWh brukbar AC-energi.
- Tre netters backup: ved et grunnforbruk på 4 kWh per natt.
Trinn 3: skaler opp for lengre strømbrudd eller høyere belastning
Hvis du i tillegg vil bruke induksjonstoppen en time om dagen, varmepumpens sirkulasjonspumpe i fyringssesongen eller et lite verksted, bør du planlegge for to skap i parallell. To skap gir rundt 23 kWh brukbar AC-energi, nok til 2–3 dagers strømbrudd med lett matlaging. Åtte skap (~100 kWh) er et praktisk tak for en frittliggende bolig; seksten (~200 kWh brukbar energi) er på et nivå for lett næringsvirksomhet.
| Skap i parallell | Brukbar AC-energi | Kontinuerlig DC-grense | Typisk bruksområde |
|---|---|---|---|
| 1 | ~12 kWh | ~10,2 kW | Leilighet, grunnleggende forbruk |
| 2 | ~24 kWh | ~20 kW | Bolig med varmepumpe |
| 4 | ~48 kWh | ~40 kW | Stor bolig, liten butikk |
| 8 | ~96 kWh | ~80 kW | Gård, lett næringsvirksomhet |
| 16 | ~192 kWh | ~160 kW | Lett næringsvirksomhet / borettslag |
Kapasitetstrapp for parallellkobling på en 51,2 V-skinne; brukbar AC-energi er beregnet med utgangspunkt i DoD og virkningsgrad.
Trinn 4: tilpass vekselretterens effekt til batteriet
Batteriet er en energitank, og vekselretteren er kranen. Ett GSIKE-skap passer godt sammen med en enfaset hybridvekselretter på 5 kW. En trefaset vekselretter på 10–12 kW passer sammen med to skap i parallell, slik at man holder seg under grensen på 200 A / 10,2 kW DC per skap. Bekreft alltid at vekselretteren støtter Pylontech RS485/CAN-protokollen — det gjør de fleste 48 V-enheter fra Growatt, Sungrow, Deye, Sofar og EG4.
Trinn 5: støtteordninger og tilbakebetalingstid i Polen
Europeiske støtteordninger varierer fra land til land; i Polen gis støtte gjennom programmet Mój Prąd og skattefradraget for termisk oppgradering, og lokale kommunale tilskudd varierer. Med en skappris på 1569.99 EUR, pluss en vekselretter til rundt 1500 EUR og montering til rundt 500 EUR, blir totalen omtrent 3600 EUR. Etter et tilskudd på 800–1200 EUR ender systemet på 2400–2800 EUR, og typisk tilbakebetalingstid med europeiske strømpriser er 6–9 år. Sjekk den nøyaktige satsen i den aktuelle støtteordningen; søknaden sendes inn av eieren eller installatøren.
Feilberegninger du bør unngå
- Feil 1: dimensjonering etter toppeffekt i stedet for energi: Varmepumpen trekker 3 kW på topp, men bruker 8 kWh i løpet av et strømbrudd på 8 timer; et skap dimensjonert for 3 kW gir en enhet på 10,2 kW som varer i 2 timer, ikke 8.
- Feil 2: å overse DoD: Å reklamere for et 16 kWh-skap som «16 kWh brukbar kapasitet» overvurderer den reelle reserven med 20 %.
- Feil 3: å overse vekselretterens virkningsgrad: En vekselretter med 95 % virkningsgrad taper 5 % energi ved hver konvertering, så 16 kWh gir 15,2 kWh DC–AC, ikke 16.
- Feil 4: dimensjonering bare for sommeren: Et strømbrudd om vinteren i Polen holder sirkulasjonspumpen i gang lenger enn kjøleskapet om sommeren; vinterforbruket er dimensjonerende.
- Feil 5: overdimensjonert vekselretter i forhold til batteriet: En vekselretter på 12 kW til ett skap på 10,2 kW er overdimensjonert; BMS-en begrenser strømmen til 200 A.
- Feil 6: for tynn kabel: Ved 200 A kontinuerlig trenger selv 2 m 50 mm² kobber; en tynn kabel blir varm og fører til spenningsfall.
- Feil 7: manglende SOC-reserve: Å lade LFP-skapet ned til 0 % i hver syklus forkorter levetiden; hold reserven over 10 %.
Eksempel: husholdning på fire utenfor Wrocław
Enebolig utenfor Wrocław: 4000 kWh/år strømforbruk fra nettet, 5 kW solcelleanlegg på taket, gassoppvarming med sirkulasjonspumpe, ingen induksjonstopp. Nattforbruk: kjøleskap 0,5 kWh, LED-lys 0,5 kWh, ruter 0,24 kWh, bærbare datamaskiner 0,4 kWh, sirkulasjonspumpe 1,8 kWh, sporadisk bruk av vaskemaskin 0,5 kWh = omtrent 4 kWh per strømbrudd. Ett GSIKE-batteriskap gir omtrent 12 kWh brukbar AC-kapasitet, altså nok til tre hele netter med backup. Med 5 kW solcelleanlegg og 12 kWh batterilagring øker egenforbruket fra 30 % til 65 %, og eksporten og importen kuttes med omtrent 600 EUR/år. Systemet koster 3600 EUR etter støtteordningen og har en nedbetalingstid på omtrent 5 år.
Dimensjonering for varmepumpe om vinteren og elbillading under strømbrudd
Husholdninger med varmepumpe i Tyskland, Nederland og Skandinavia har en spesiell utfordring med dimensjonering om vinteren. Kompressoren i selve varmepumpen trekker kontinuerlig 1–3 kW, men sirkulasjonspumpen og tilleggsvarmeren legger til ytterligere 0,5–2 kW. Under et vinterlig strømbrudd som varer i 24 timer kan en husholdning med varmepumpe bruke 8–12 kWh bare på å holde temperaturen over 15 °C. Ett batteriskap (12 kWh AC) er på grensen; to i parallell (24 kWh AC) gir en god sikkerhetsmargin. Derfor anbefaler vi to batteriskap for husholdninger med varmepumpe, selv om gjennomsnittsforbruket om sommeren tilsier at ett er nok.
Hvis du vil bruke elbilladeren under et strømbrudd, endrer regnestykket seg. En enfaset lader på 3,6 kW trekker kontinuerlig 3,6 kW, mens en trefaset lader på 7,4 kW trekker 7,4 kW. Med ett batteriskap (grense på 10,2 kW DC, omtrent 12 kWh AC) gir en lader på 3,6 kW omtrent 3 timers lading med fullt batteri, mens 7,4 kW gir omtrent 1,5 time. Det holder til å legge til 100–200 km rekkevidde under et strømbrudd, men ikke til å lade bilen fra tomt batteri. Hvis backup til elbilen er et krav, bør du planlegge for to batteriskap (24 kWh AC) og en lader på 3,6 kW. Det gir 6–7 timers lading og full rekkevidde på omtrent 300 km.
Egenforbruk eller backup: hva er viktigst?
Hvis hovedmålet er å øke egenforbruket, ikke å klare seg gjennom strømbrudd, bør dimensjoneringen baseres på effekttoppen fra solcelleanlegget. Et anlegg på fem kilowatt produserer 5 kW midt på dagen; et batteriskap på 16 kWh kan absorbere denne effekttoppen på omtrent 3 timer. Hvis anlegget er på 10 kW, blir ett batteriskap fullt på 1,5 time, så man planlegger for et ekstra; med 3 kW er ett batteriskap overdimensjonert for egenforbruk, men fortsatt nyttig som backup. Kompromisset: Dimensjonering for egenforbruk optimaliserer en gjennomsnittsdag, mens dimensjonering for backup tar høyde for den verste dagen. De fleste europeiske husholdninger bør dimensjonere for backup, fordi merkostnaden for et ekstra batteriskap er liten sammenlignet med tryggheten det gir.
Når du bør legge til eller fjerne et batteriskap
- Legg til en til hvis: du har varmepumpe, induksjonstopp, elbillader som skal brukes ved strømbrudd, eller bor i et område med strømbrudd som varer lenger enn 12 timer.
- Begrens til én hvis: du bor i en leilighetsblokk med stabilt strømnett, bare vil øke egenforbruket på dagtid eller har en liten hytte med minimalt strømforbruk.
- Modulær utforming: Start med ett skap, og koble til flere parallelt etter hvert som behovet øker; 51,2 V-skinnen er den samme, BMS-adressen stiller du inn på LCD-skjermen, og vekselretteren registrerer automatisk den samlede kapasiteten.
Praktisk eksempel: Boligblokk med felles solcelleanlegg
En bygning med 12 boliger og et felles solcelleanlegg på 30 kW på taket. Hver bolig ønsker 4 kWh reservestrøm om natten, så det samlede behovet for et felles batterilager er 48 kWh. Åtte GSIKE-skap koblet parallelt gir rundt 96 kWh på en 51,2 V-skinne, altså mer enn nok til å dekke behovet på 48 kWh, men også med reserve for sommerens toppeksport. En trefaset hybridvekselretter på 30 kW forsynes fra den felles DC-skinnen. Kostnad: 8 × 1569.99 EUR = 12 560 EUR pluss vekselretter til 5000 EUR pluss montering til 3000 EUR = rundt 20 560 EUR. Sammenlignet med et merkesystem fra BYD eller LG til 40 000 EUR halverer GSIKE-løsningen kostnaden, samtidig som den bruker Pylontech-protokollen bygningens elektriker kjenner.
Dette eksemplet viser at dimensjoneringen av et felles batterilager baseres på summen av lokakenes behov, ikke på behovet til én enkelt bolig. Med en felles måler krever samarbeid mellom naboer også en tydelig fordeling av regningene og en beslutning om batterilageret skal beskytte alle boligene eller bare felleskretsene. Åtte skap er en småskala kommersiell løsning; én bolig trenger bare ett, mens en enebolig vanligvis trenger ett eller to.
Slik bruker du denne veiledningen sammen med installatøren
Skriv ut denne veiledningen og ta den med til det første besøket fra installatøren. Be om at det utarbeides en oversikt over belastningen i boligen din, med tabellen over grunnleggende kretser fra trinn 1 som utgangspunkt. Be om et pristilbud på både et system med ett skap og et med to skap, og om en forklaring av totalkostnaden (skap pluss vekselretter pluss kabel pluss elektriker). Be om bekreftelse på at vekselretteren støtter Pylontech RS485/CAN, og om å få se den nøyaktige menyen for batteriinnstillinger på vekselretterens skjerm. En god installatør går gjennom alle punktene sammen med deg; en dårlig prøver å presse deg til å velge et låst merke uten å forklare hvorfor.
Etter installasjonen bruker du vedlikeholdsplanen i denne veiledningen som sjekkliste det første året. Ta en titt på LCD-skjermen hver måned; tørk av skapet og kontroller tiltrekkingsmomentet på klemmene hvert kvartal; gjennomfør en full lade- og utladingssyklus hvert år. Skapet har ingen deler som brukeren selv kan vedlikeholde; den runde LCD-skjermen og RS485/CAN-portene er de eneste grensesnittene. Hvis det vises et alarmvarsel på LCD-skjermen, kontakter du kundestøtte og lar være å åpne skapdøren.
Egenforbruk: Slik beregner du toppeksporten fra solcellepanelene
Dimensjoneringen for egenforbruk starter med effekten fra taket, ikke med nattbehovet. Et anlegg på 3 kW leverer 3 kW midt på dagen; ett skap på 16 kWh er da overdimensjonert for egenforbruk alene, men fortsatt nyttig som reservestrøm. Et anlegg på 5 kW fyller ett skap på rundt 3 timer med full effekt, noe som dekker et typisk overskudd midt på dagen. Et anlegg på 10 kW fyller ett skap på 1,5 timer, så man planlegger for et ekstra skap for å unngå å selge overskuddet til en lav pris. Det viktigste er å tilpasse kapasiteten til produksjonsprofilen time for time, ikke bare til panelenes toppeffekt.
| Solcelleanleggets effekt | Metningstid for ett batteriskap | Anbefalt kapasitet |
|---|---|---|
| 3 kW | omtrent 5 t med reserve | Ett skap, hovedsakelig for backup |
| 5 kW | omtrent 3 timer med toppeffekt | Ett skap, godt egenforbruk |
| 10 kW | omtrent 1,5 t | To skap i parallell |
| 15 kW | under 1 t | Fire skap for bolig/liten bedrift |
Omtrentlig tid for å fylle et skap på 16 kWh med toppeffekten fra strøm som sendes ut fra taket.
Vedlikehold det første året batterilageret er i drift
- Hver måned: Ta en rask titt på LCD-skjermen: SOC, spenning, strøm, temperatur og cellebalansering.
- Hvert kvartal: Tørk av kabinettet, kontroller tiltrekkingsmomentet på klemmene, og se etter fuktighet i rommet.
- Hvert år: Gjennomfør en full lade- og utladingssyklus, bekreft profilen på 58,4 V, og kontroller isolasjonen på DC-kabelen.
- Alarm på LCD-skjermen: Kontakt kundestøtte. Ikke åpne skapdøren; dette er ikke noe brukeren skal utføre service på.
Slik beregner du eget strømforbruk ut fra den årlige strømregningen
Det enkleste utgangspunktet er den årlige strømregningen, ikke gjetting på apparateffekter. Finn det samlede strømforbruket fra nettet i kWh de siste 12 månedene, og del på 365 for å få dagsgjennomsnittet. Hvis huset bruker 4000 kWh i året, er dagsgjennomsnittet omtrent 11 kWh, men forbrukstoppen om kvelden er ujevnt fordelt og konsentrert i løpet av to–tre timer. Du dimensjonerer batteriet etter denne konsentrasjonen per time, pluss det lengste reelle strømbruddet i området, ikke etter gjennomsnittet. Skriv deretter opp apparatene som må fungere uten strøm fra nettet: kjøleskap, ruter, lys, sirkulasjonspumpe og ladere. Gang effekten til hvert apparat med planlagt antall driftstimer, og summer resultatene. Slik finner du døgnbehovet for reserveenergi, som du legger til 20 % for pumpen og 10 % for virkningsgrad.
Det er viktig å skille mellom to ting på dette stadiet: Egenforbruk handler om energien taket produserer hver dag, som kan lagres, mens backup handler om energien som må holde gjennom det lengste forventede strømbruddet. Du kan dimensjonere ett skap for begge formål, men hvis du bor i et område med sjeldnere, men lengre strømbrudd, bør backup prioriteres. Installatøren omsetter beregningene til et konkret antall skap og en bestemt vekselrettereffekt; veiledningen viser metoden, men erstatter ikke en befaring.
Sommerprofil kontra vinterprofil — derfor er vinterens strømbrudd avgjørende for dimensjoneringen
En vanlig feil er å dimensjonere etter en sommerlørdag der bare kjøleskapet og laderne er i bruk. Den polske vinteren forlenger driftstiden for sirkulasjonspumpen og tilleggsvarmeren, og belysningen kan også være på lenger. Dagene er kortere, så solcelleanlegget produserer mindre energi på ettermiddagene. Hvis du bare planlegger ut fra sommerforbruket, vil du mangle reserve om vinteren. Derfor legger vi vekt på den lengste realistiske vinterperioden med strømbrudd og på varmepumpen, ikke på en gjennomsnittsdag om sommeren. Installatøren beregner begge forbruksprofilene og velger kapasitet etter den mest krevende, ikke den enkleste måneden. Det samme gjelder SOC-reserven: Om vinteren bør du ikke gå under 20 % reserve, fordi kjøligere celler avgir kapasiteten mindre villig, og et plutselig temperaturfall reduserer den reelt tilgjengelige energien. Derfor er to skap til et hus med varmepumpe ikke en luksus, men en sikring mot årets verste dag.
Endelig anbefaling for valg av kapasitet 2026
For en typisk europeisk husholdning på fire med solceller på taket er ett GSIKE-skap på 16 kWh et godt utgangspunkt. Det forsyner grunnleggende kretser om natten, øker egenforbruket fra 30 % til 65 % og betaler seg tilbake på 6–9 år etter støtte. Har du en varmepumpe, induksjonstopp eller elbillader som skal ha backup, bør du legge til et skap til; driver du en liten bedrift hjemmefra, bør du planlegge for fire.
Beregningene i denne veiledningen bruker konservative tall: 80 % DoD, 95 % virkningsgrad for vekselretteren og 10 % SOC-buffer. Elektrikeren din bør sette opp en belastningstabell for hjemmet ditt, men tommelfingerregelen - ett skap per 12 kWh nattlig grunnbelastning - er et godt utgangspunkt.
Ofte stilte spørsmål
Hvor mange kWh trenger en typisk husholdning i Polen i praksis?
En husholdning på fire bruker 3500–4500 kWh strøm fra nettet i året. For backup av grunnleggende belastninger om natten bør du planlegge for 4–8 kWh; for å øke egenforbruket bør du planlegge for 10–16 kWh. Ett GSIKE-skap på 16,08 kWh dekker begge behovene, og to skap i parallell gir ekstra kapasitet for et større forbruk. Det endelige antallet skap fastsettes ut fra en belastningstabell og den lengste reelle strømstansen i regionen, ikke ut fra et optimistisk kWh-tall i reklamen. Ta også høyde for planlagt utvidelse, som varmepumpe eller elbil om to–tre år. Eksempel: Ett skap er nok for et hjem med bare grunnleggende kretser; et hjem med varmepumpe, induksjonstopp og elbillader vil før nå behovet for to skap i parallell enn for en mye større høyspenningsenhet.
Hvor mye brukbar energi gir ett skap etter DoD og virkningsgrad?
Av de oppgitte 16,08 kWh tilsvarer omtrent 12,9 kWh 80 % DoD. Med en vekselretter som har 95 % virkningsgrad bør du planlegge for 11,5–12 kWh brukbar AC-energi til backup om natten. Det er dette tallet du bør beregne driftstiden ut fra, ikke de oppgitte 16 kWh. Forskjellen mellom oppgitt og brukbar kapasitet er en optimismeavgift: Planlegger du ut fra 16 kWh, ender du med å slå av belastninger tidligere, mens reelle 11,5–12 kWh varer gjennom den lengste natten.
Hvilken utladningsdybde bør du planlegge for i daglig drift?
GSIKE vurderer battericellene ved 80 % DoD. Med en oppgitt kapasitet på 16,08 kWh bør du planlegge for omtrent 12,9 kWh i reserve og 11,5–12 kWh gjennom vekselretteren. Å lade ut til 0 % i hver syklus forkorter cellenes levetid; hold en buffer på over 10 % SOC, og lad aldri helt ut.
Hvordan tilpasser jeg vekselretteren til batteriet?
Ett batteriskap på 16 kWh passer sammen med en hybridvekselretter på 5–10 kW; to batteriskap passer med en vekselretter på 10–20 kW. Tommelfingerregel: ett batteriskap per 5–10 kW vekselrettereffekt. Velg Pylontech-profil, ladespenning 58,4 V, vedlikeholdsspenning 53,5 V og strøm 200 A.
Bør jeg dimensjonere for eget forbruk eller reservestrøm?
Dimensjoner for reservestrøm. Merkostnaden for et ekstra batteriskap er liten sammenlignet med tryggheten; egenforbruk optimaliserer en gjennomsnittsdag, mens reservestrøm dekker den verste dagen. De fleste europeiske husholdninger bør sette av nok kapasitet til det lengste realistiske strømbruddet i regionen.
Hvordan påvirker en varmepumpe dimensjoneringen av batterikapasiteten?
Et hus med varmepumpe bruker 8–12 kWh under et 24-timers strømbrudd om vinteren for å holde temperaturen over 15 °C. Planlegg for to batteriskap koblet parallelt (24 kWh AC) i hus med varmepumpe, selv om sommerforbruket ser ut til å kreve bare ett; kompressoren og sirkulasjonspumpen står for det meste av vinterforbruket.
Kan jeg legge til flere batteriskap senere?
Ja. Batteriskapene kan bare kobles parallelt, opptil 16 enheter på en 51,2 V-skinne. Begynn med ett, og legg til et til når behovet øker; vekselretteren registrerer den samlede kapasiteten automatisk, og du stiller inn BMS-adressen på LCD-skjermen. Ikke koble dem i serie, og ikke bland merker.
Hva er tilbakebetalingstiden for et 16 kWh-system i Polen?
En investering på rundt 3 600–4 500 EUR (batteriskap, vekselretter og montering); etter polske støtteordninger kommer systemet på 2 400–2 800 EUR, med en tilbakebetalingstid på 6–9 år basert på energiprisene. Det nøyaktige beløpet avhenger av solcelleanlegget, strømavtalen og støttebeløpet.
Trenger jeg et batteri når jeg allerede har solceller?
Uten batteri mates mesteparten av energien fra taket ut på nettet til en lav sats. Et batteri øker egenforbruket fra 30 % til 65 %, noe som er hovedargumentet for batterilagring i 2026; uten batteri har du ikke kontroll over når du bruker din egen energi.
Hvordan beregner du ditt eget nattforbruk?
List opp hver kritiske krets som skal ha reservestrøm, multipliser effekten med antall brukstimer, og summer. Legg til 20 % for sirkulasjonspumpen og 10 % for tap i vekselretteren. Resultatet er energien batteriskapet må kunne lagre; en elektriker bør kontrollere tabellen før kjøp.
Kilder og data for kapasitetsdimensjonering
- Produktsiden for GSIKE GSK-51.2V-300AH – https://gesike.com/products/gsike-15kw-51-2-v-300ah-lifepo4-battery
- Pylontech – offisiell nettside for produsenten av LiFePO4-moduler – https://en.pylontech.com.cn/
- LG Energy Solution RESU – høyspenningsbatterier – https://www.lgensol.com/
- BYD Battery-Box Premium – lagringssystemer – https://www.bydbatterybox.com/
- Growatt – 48 V-hybridvekselrettere – https://www.growatt.com/
- Sungrow – hybridvekselrettere og batterilagre – https://www.sungrowpower.com/
- Deye – hybridvekselrettere med Pylontech-profil – https://www.deye.com/
- EG4 Electronics – utstyr for off-grid – https://www.eg4electronics.com/
- Programmet Mój Prąd – søknadsrunder og vilkår – https://mojprad.gov.pl/
- Energireguleringskontoret – distribuert energilagring – https://www.ure.gov.pl/
Veiledninger og sammenligninger
Før du kjøper, bør du lese de fire veiledningene i denne serien:
1.569,99 € – frakt fra lager i Polen, gratis levering innen 2–7 virkedager.
