Dimensjonering av et Gsike-veggbatteri på 5.12kWh for kveldsreserve og eget forbruk ved strømbrudd
En dimensjoneringsveiledning for finske husholdninger: Slik lager du en liste over kveldsforbruk og nødvendige laster, konverterer celleklassifiseringen på 5.12kWh til brukbar vekselstrøm, anslår driftstimer og avgjør om én Gsike-veggbatteripakke eller en parallellkoblet bank passer til eiendommen.
Dimensjonering av et hjemmebatteri begynner med ditt eget forbruk, ikke med batterikassen på produktsiden. For en finsk bolig dukker de to dimensjoneringsspørsmålene som regel opp samtidig: Hvor mye av kveldsforbruket lagringen kan flytte bort fra importerte kilowattimer, og hvor lenge et utvalgt sett med nødvendige kretser kan holde seg i drift når strømforsyningen faller ut. Denne veiledningen bruker begge spørsmålene på Gsike FixWall 5.0, en veggmontert batteripakke på 51.2V, 100Ah og 5.12kWh, og viser regnestykket fra celleklassifisering via utladningsgrense og inverter til faktisk belastning.
Batteripakken lagrer bare likestrøm og har ikke vekselstrømuttak eller Wi-Fi- eller Bluetooth-app. Energien når boligkretsene via en separat, kompatibel 48V-hybridinverter som forsyner 230V-installasjonen. Dimensjoneringen har derfor to deler: batteribanken på 51.2V-samleskinnen og inverteren som forsyner de nødvendige og foretrukne kretsene. Tallene nedenfor tar utgangspunkt i Gsike-enheten som oppført; installatøren fastsetter endelig batterikapasitet, kabeldimensjon, sikringer og reservekraftoverføring for den målte eiendommen.
Denne siden forutsetter ingen finsk tariffpris, innmatingstariff eller fastbeløp. Verdien av å flytte solenergi til kvelden avhenger av din egen strømavtale og timepriser, som bør hentes fra regningene dine i stedet for fra et nasjonalt gjennomsnitt. Selve dimensjoneringsmetoden er imidlertid uavhengig av disse prisene: Den registrerer hva boligen faktisk bruker, skiller mellom kveldsforbruk og nødvendige laster og tilpasser reserven til denne listen.
Utgangspunkt for beregning av kveldsreserve
- Celleklassifisering: 51.2V nominell spenning, 100Ah, 5120Wh tilsvarende 5.12kWh, 16S1P LiFePO4.
- Kontinuerlig utlading: 50A lading og utlading, tilsvarende 2560W ved jevn drift; 100A, tilsvarende 5120W, er kun en kortvarig toppeffekt og opprettholdes ikke over tid.
- Utladningsdybde: Syklusklassifiseringen forutsetter 80 % utladningsdybde ved 25°C; planleggingen bør legge inn en forsiktig reserve i stedet for å lade ut til utkoblingsgrensen.
- Spenningsgrenser: Arbeidsområde på 43.2V til 58.4V, 58.4V bulk- og absorpsjonslading.
- Kommunikasjon: RS232, dobbel RS485 og CAN-BUS til den sammenkoblede hybridinverteren, som rapporterer ladetilstand og håndhever grenser.
- Sykluslevetid: 6000 sykluser ved 80 % utladningsdybde og 25 °C, omtrent ti års konstruksjonslevetid, tre års garanti.
- Utvidelse med parallellkobling: opptil seksten identiske pakker på 51,2 V-samleskinnen, totalt 81,92 kWh; ingen seriekobling, ingen blanding av merker eller kapasiteter.
- Fysisk plassering: 44 kg, 640 x 428 x 160 millimeter, stålbrakett og ekspansjonsbolter, IP54 for innendørs bruk eller bruk under tak.
- Klimagrenser: drift fra minus 10 °C til 50 °C, lagring fra 0 °C til 35 °C, ingen intern varmeenhet, lading under 0 °C sperret.
- Systemgrense: Kun batteriets likestrømsnode; vekselretteren, sikringene, skillebryterne og kablingen prosjekteres separat av installatøren.

Et dimensjoneringsskjema skiller mellom ønsket kveldsforbruk og nødvendig forbruk under strømbrudd før kapasiteten fastsettes.
Slik fungerer egenforbruk om kvelden og reservestrøm
På en vanlig dag med strømnettet tilkoblet henter hybridvekselretteren strøm fra solcelleanlegget, batteriet og strømnettet i den rekkefølgen som er konfigurert for systemet. Solenergien midt på dagen dekker først det huset bruker direkte; eventuelt overskudd lader pakken. Gjennom den korte finske ettermiddagen og den mørke kvelden, når panelene produserer lite, henter vekselretteren lagret energi til de valgte kursene før den igjen henter strøm fra nettet. Batteriets bidrag om kvelden er den andelen av kveldsforbruket det dekker, og avhenger både av hvor stor reserven er og hvor mye strøm husholdningen bruker etter mørkets frembrudd.
Under et strømbrudd kobler vekselretteren automatisk de nødvendige kursene over til batteriforsyning, forutsatt at kursene er koblet til reservestrømsiden og vekselretteren er konfigurert for omkobling. Pakken forsyner da bare den beskyttede listen; øvrige laster forblir frakoblet. Dette skillet er viktig ved dimensjonering: En husholdning som bare har reservestrøm til belysning, kjøleskap og ruter, kan forvente mange timers drift fra en moderat reserve, mens en som prøver å drive oppvarming, matlaging eller tungt verktøy i verkstedet fra den samme reserven, tømmer batteribanken raskt og kan overskride den kontinuerlige strømstyrken.
De to målene trekker kapasiteten i litt forskjellige retninger. Egenforbruk måles over daglige sykluser: hvor mange kilowattimer strøm fra nettet om kvelden den erstatter, tydeligst på solrike dager. резервestrøm ved strømbrudd måles etter varigheten på hendelsen: hvor mange timer listen over nødvendige apparater holder seg i gang, uavhengig av været. Én pakke på 5,12 kWh passer til et lavt strømforbruk om kvelden og et kort strømbrudd som bare berører nødvendige apparater. En husholdning med enten høyt kveldsforbruk eller forventninger om lengre strømbrudd bør planlegge en parallellkoblet batteribank eller diskutere en større installasjon med installatøren, i stedet for å presse pakken til å levere mer enn den er beregnet for.
Hvor mye energi som faktisk er igjen til kvelden
Verdien 5.12kWh som står på pakken, angir cellekapasiteten før eventuelle planleggingsgrenser eller konverteringstap. Tre planleggingstrinn reduserer dette tallet til mengden som når kursene: anbefalt utladingsdybde, vekselretterens virkningsgrad og eventuell margin for kaldt vær eller batterialder. Tabellen nedenfor viser standard planleggingsintervall for én enhet. Det installerte systemet kan avvike avhengig av vekselrettermodell, kabeltilstand og romtemperatur.
| Planleggingsfase | Beregning | Energi per syklus | Bruk i dimensjoneringen |
|---|---|---|---|
| Cellekapasitet | Nominell kapasitet på 5.12kWh | 5.12kWh | Nominell verdi på merkingen, ikke tilgjengelig energi for husholdningen |
| Reserve ved 80 % utladingsdybde | 5.12kWh × 0.80 | ≈ 4.096kWh | Utladingen holdes innenfor den oppgitte syklusbelastningen |
| Brukbar AC-strøm gjennom vekselretter med ~95 % virkningsgrad | 4.096kWh × 0.95 | ≈ 3.891kWh | Planleggingsgrunnlag for kveldsbelastning og timer med autonom drift |
Bruk verdien 3.891kWh som planleggingsgrunnlag i stedet for merkingen på 5.12kWh. Virkningsgraden for hele ladesyklusen, vekselretterens faktiske effektivitetsklasse, lengden og tverrsnittet på DC-kablene og romtemperaturen påvirker alle resultatet. I et kaldt rom som fortsatt er over null grader, leverer cellene litt mindre energi, og det er enda en grunn til å legge inn en margin for listen over viktige belastninger i stedet for å dimensjonere helt ned til grensen for reserven.
Hvis en identisk pakke tilkobles parallelt, dobles den lagrede energien omtrent, og den brukbare AC-planleggingsverdien øker tilsvarende, opp til grensen på seksten parallellkoblede pakker. Vekselretterens kapasitet, DC-sikringene og hovedkabelen må tilpasses den større batteribanken allerede i prosjekteringsfasen. Det er mekanisk tillatt å legge til en ekstra enhet senere, men batterikanalen og strømkapasiteten til den eksisterende vekselretteren bør kontrolleres først.

Hvis du fører opp hver belastnings kontinuerlige effekt og startstrøm, unngår du at reserven dimensjoneres ut fra den samlede kveldsbelastningen på kjøkkenet alene.
Belastningsscenarioer: leilighet, frittliggende hus, hytte, lett verksted
Byleilighet i Helsinki eller Espoo
En leilighet har vanligvis en lett kveldsbelastning: stikkontakter på kjøkkenet, belysning i stuen, kjøleskap, ruter og noen få enheter. Nødstrøm ved strømbrudd er begrenset til kursene som er merket for nødstrøm. Én pakke på 5.12kWh passer ofte til dette behovet, forutsatt at sameiet tillater veggmontering og at installatøren kontrollerer reglene for fellesbygningen før det bores.
Frittliggende enebolig
En enebolig med eget solcelleanlegg på taket har gjerne et større strømforbruk om kvelden: belysning, kjøkkenapparater, klesvask, sirkulasjon av varmtvann og elektronikk. Dimensjoneringen sammenligner målt strømforbruk i kilowattimer om kvelden med den brukbare reserven. Hvis kveldsforbruket regelmessig overstiger batteriets brukbare energi, er det naturlige neste steget en ekstra enhet koblet parallelt, i stedet for å lade ut det ene batteriet mer.
Isolert hytte ved innsjøen (mökki)
En hytte som brukes i de varmere månedene, eller et isolert rom som holdes frostfritt, kan dimensjonere batteriet etter kveldsbesøk og korte strømbrudd langs veien til innsjøen. En uoppvarmet hytte som står gjennom vinteren, er ikke et sted for lading: enheten har ingen varmer og kan ikke lades under 0°C, så alle installasjoner som skal brukes året rundt, trenger et oppvarmet, tørt rom og en temperaturkontroll utført av installatøren.
Lett verksted eller små lokaler
Et verksted eller en liten butikk med varer, belysning og nettverksutstyr i drift på dagtid kan dimensjonere reserven slik at viktig utstyr holdes i gang gjennom et kort strømbrudd. Belastningslister for næringsvirksomhet utarbeides sammen med eieren og installatøren, og den kontinuerlige effekten på 2560 W må dekke den jevne belastningen. Kraftige motorer eller varmeelementer kontrolleres separat med hensyn til start- og driftsstrøm.
I alle disse scenarioene gjelder den samme regelen: dimensjoner etter den skriftlige listen over belastninger, ikke etter boligens areal. To eneboliger av omtrent samme størrelse kan ha svært ulikt strømforbruk om kvelden, avhengig av isolasjon, tilberedningsmetode, varmeutstyr og hvor ofte husholdningen er hjemme etter mørkets frembrudd. Dine egne strømregninger og en målt liste over kretsene gir et sikrere grunnlag enn ethvert gjennomsnittstall for husholdninger.
Dette styrker reservekraften om kvelden
- Et målt overskudd fra solcelleanlegget: Produksjon midt på dagen som overstiger forbruket, gir batteriet en reell ladekilde på solrike dager, i stedet for at det fylles ved å hente strøm fra nettet.
- En kort liste over det viktigste: Få, tydelig merkede reservekretser gjør autonomitiden realistisk; hver ekstra krets øker strømbehovet under et strømbrudd.
- En husholdning som bruker mest strøm om kvelden: Familier som er aktive etter mørkets frembrudd, bruker lagret solenergi om kvelden, og det er da gevinsten ved eget forbruk viser seg.
- Regelmessig daglig sykling: Jevn lading og utlading gjennom uken holder batteribanken aktiv og fordeler levetiden i sykluser på nyttig energi som flyttes.
- En kompatibel vekselretter: Den hybride vekselretteren på 230 V håndterer overføring, ladeprofil og protokoll, slik at batterireserven faktisk er tilgjengelig.
- Et stabilt, oppvarmet rom: Et tørt innendørsrom med temperatur over null om vinteren holder batteriet innenfor klimagrensene gjennom ladesesongen.
Dette svekker forventningene til reservekraft om kvelden
- En forbruksliste som har vokst av gammel vane: Umerkede stikkontakter og delte kretser gjør at listen over reservebelastninger i det stille vokser utover reserven som er satt av til den.
- Stor belastning fra oppvarming eller matlaging med batteristrøm: Store resistive laster trekker langt mer enn den kontinuerlige merkeeffekten og forkorter driftstiden raskt. Disse må vurderes i en egen belastningsberegning.
- Svak solproduksjon om vinteren: Uker i den mørke årstiden med lite produksjon gjør at batteripakken må basere seg på lading fra strømnettet. Dermed blir besparelsen ved egenforbruk mindre, selv om reservekraft fortsatt er tilgjengelig.
- Dyp utlading ned til utkoblingsgrensen: Utlading ned til grensen på 43.2V forkorter sykluslevetiden og gir ingen margin for kalde dager eller aldrende celler.
- Tap ved vekselretterens tomgangsdrift og konvertering: Standbyforbruk og effekttap kommer i tillegg til cellenes reserve og bør ikke overses i anslaget for driftstid.
- En kald eller fuktig plassering: Et rom nær frysepunktet begrenser ladingen, og kondens forkorter kapslingens levetid. Batteripakken har ikke noe varmeelement som kan kompensere.
Eksempler på beregning av driftstid i timer
Tabellen nedenfor deler planleggingsreserven på omtrent 3.891kWh (3891Wh) på noen få samlede effekter for jevne, essensielle laster. Dette er planleggingseksempler som bare gjelder essensielle kurser; de utelater startstrømmer, vekselretterens standbytap og eventuelle laster som legges til etter at listen er fastsatt. Faktisk driftstid fastslås gjennom installatørens målte belastningsberegning. Batteriets kontinuerlige merkeeffekt på 2560W må også overholdes, i tillegg til vekselretterens utgangseffekt.
| Jevn effekt for essensielle laster | Beregning basert på 3891Wh | Omtrentlig driftstid | Typiske beskyttede kurser |
|---|---|---|---|
| 200W | 3891Wh ÷ 200W | ≈ 19,5 timer | Belysning, ruter og noen få elektroniske enheter |
| 400W | 3891Wh ÷ 400W | ≈ 9,7 timer | Belysning, kjøleskap, ruter og moderate uttak |
| 600W | 3891Wh ÷ 600W | ≈ 6,5 timer | Kjøleskap, belysning, nettverk og små kjøkkenapparater |
| 800W | 3891Wh ÷ 800W | ≈ 4,9 timer | En mer omfattende liste over essensielle laster om kvelden, med større nødvendig margin |
Startstrømmer er viktige selv når den jevne effekten virker moderat. Et kjøleskap, en sirkulasjonspumpe eller en kompressor trekker høyere strøm et kort øyeblikk når den slås på. Vekselretteren og batteriets kortvarige toppeffekt må tåle dette, og gjentatte startsykluser for slike laster reduserer gjennomsnittlig driftstid. Noter merkeeffekten til hver essensiell enhet, og kontroller startbehovet før du regner den jevne totaleffekten som hele bildet.
Ved planlegging for strømbrudd over flere dager bør man ikke anta at én veggenhet på 5.12 kWh kan holde en hel bolig i drift. Den er beregnet for essensielle laster ved kortere avbrudd og som kveldsreserve for daglig egenforbruk. Lengre driftstid, strøm til hele boligen eller store pumpe- og varmebelastninger krever en batteribank dimensjonert av installatøren, med egnet vekselretter og beskyttelsesoppsett; denne siden hevder ikke at én enkelt enhet kan gi reservekraft til hele boligen i flere dager.

Estimater for driftstid er mest nyttige når listen over apparater som skal beskyttes, er fastsatt først, og reserven kontrolleres opp mot både jevn effekt og startstrøm.
Sjekkliste før du beregner din egen kveldsreserve
- Samle strømregningene: Finn frem månedstall for strøm importert fra og eksportert til strømnettet, samt eventuelle time- eller tidsavhengige prisopplysninger i strømavtalen.
- Kartlegg kveldsforbruket: Noter hvilke kretser som er i bruk etter mørkets frembrudd, hvor høy den jevne effekten er, og hvilke apparater som slås på samtidig om kvelden.
- Skill ut nødvendige kretser: Merk av kretsene som skal ha reservekraft, noter merkeeffekt og startstrøm for hver enhet, og hold unødvendige belastninger utenfor denne kretsen.
- Se på overskuddet fra solcelleanlegget: Sammenlign solcelleproduksjonen på dagtid med husholdningens forbruk på dagtid for å finne ut hvor mye energi som faktisk er tilgjengelig for lagring.
- Kontroller inverteren: Bekreft at 230 V-hybridinverterens batterikanal, protokoll, ladeprofil og automatiske overgang til reservekraft fungerer før du dimensjonerer batteribanken.
- Mål opp rommet: Kontroller veggens bæreevne, klaring, ventilasjon, luftfuktighet og laveste vintertemperatur i rommet der utstyret er tenkt montert.
- Be om et pristilbud på anlegget: Ta med inverter, sikringer, kabling, ekstra monteringsutstyr og arbeid i tillegg til prisen på batteripakken, og la installatøren bekrefte endelig kapasitet og antall parallellkoblede enheter.
Hvordan mørketiden påvirker dimensjoneringen
De korte vinterdagene i Finland gjør at solcelleanlegget produserer lite i lange perioder i januar og februar. Derfor lades batteriet ofte fra strømnettet i stedet for med overskuddskraft fra solcellene. I disse ukene blir gevinsten ved egenforbruk mindre, selv om batteriet fortsatt kan brukes som reserve. En dimensjoneringsberegning bør ikke bare baseres på sommerproduksjonen: Se på ukene med skyet vær og lite dagslys i strømforbruksdataene dine, og avgjør om du først og fremst kjøper reservekapasitet for å flytte forbruk fra sommerkvelder eller for å sikre deg mot strømbrudd hele året. De to behovene oppstår nemlig ikke i de samme månedene.
Kuldeforhold gir en liten ekstra sikkerhetsmargin for den brukbare reserven. Batteripakken fungerer ned til minus 10 °C, men lading under 0 °C er sperret, og den har ikke noe varmeelement. Derfor er rommet du velger, like viktig som kapasitetsangivelsen. Et rom som holder seg like over null, gir fortsatt noe mindre tilgjengelig energi enn et varmt teknisk rom. Det er enda en grunn til å planlegge listen over nødvendige apparater med en margin, i stedet for å tømme batteribanken helt ned til utkoblingsgrensen ved hvert strømbrudd.
Sammenlign den høyeste kveldsbelastningen med den laveste, og dimensjoner for den mest krevende årstiden, ikke for en solrik julikveld. En husholdning som bruker belysning, kjøkkenutstyr og elektronikk etter mørkets frembrudd gjennom vinteren, bør bruke vinterkveldene som grunnlag for planleggingen. En hytte som bare er i bruk i de varmere månedene, kan ta utgangspunkt i bruken i besøkssesongen. Installatøren kan omregne den målte lastlisten og den tilgjengelige inverterkapasiteten til en anbefaling om batteribank tilpasset årstiden eiendommen faktisk brukes.
Vanlige spørsmål om dimensjonering av 100Ah-enheten for reservestrøm om kvelden
Hvor mye brukbar energi leverer 100Ah-pakken per syklus?
På en 51.2V samleskinne med en kapasitet på 100Ah er cellenes nominelle kapasitet 5120Wh, eller 5.12kWh. Ved 80% utladningsdybde er planleggingsreserven omtrent 4.096kWh, og gjennom en inverter med rundt 95% virkningsgrad når nærmere 3.891kWh vekselstrøm kretsene. Bruk dette tallet for tilgjengelig energi som grunnlag for dimensjoneringen; det faktiske tallet varierer med inverteren, kablingen og romtemperaturen.
Hvordan setter jeg opp en liste over kritiske laster for et strømbrudd i Finland?
Gå gjennom kretsene du må holde i gang: belysning, kjøleskap, ruter, utvalgte stikkontakter og eventuelt vann- eller sirkulasjonsutstyr. Registrer hvert apparats jevne effektforbruk og startstrøm, marker kretsene på installasjonstegningen, og hold varme-, koke- og verkstedlaster som ikke er kritiske, utenfor reservestrømmen. Installatøren kobler listen til inverterens beskyttede utgang.
Hvor mange timers autonomi gir én batteripakke ved lav belastning om kvelden?
Med planleggingstallet på 3.891kWh tilgjengelig energi tilsvarer en jevn belastning på 200W fra kritiske laster omtrent 19.5 timer, 400W omtrent 9.7 timer, 600W omtrent 6.5 timer og 800W omtrent 4.9 timer. Dette er kun eksempler til planlegging; startstrøm, inverterens standby-tap og tilkoblede ekstra kretser reduserer den faktiske driftstiden.
Bør jeg først dimensjonere batteripakken for eget forbruk om kvelden eller for reservestrøm ved strømbrudd?
Bestem hvilket mål som veier tyngst for eiendommen din. Hvis anlegget gir et reelt daglig overskudd og husholdningen er aktiv etter mørkets frembrudd, er dimensjonering for eget forbruk om kvelden vanligvis viktigst. Hvis hovedbekymringen er å klare korte strømbrudd med en liten liste over kritiske laster, bør du først dimensjonere etter ønsket autonomitid og hvilke kretser som skal beskyttes. En husholdning som prioriterer begge målene høyt, bør planlegge en parallellkoblet batteribank sammen med installatøren.
Hvilke laster bør være tilkoblet de kritiske kretsene under et strømbrudd?
Typiske kritiske laster er belysning, kjøleskap, nettverksruter og utvalgt småelektronikk, samt eventuelt utstyr for vannhåndtering eller sirkulasjon som installatøren bekrefter kan forsynes. Store varmeelementer, elektriske koketopper og kraftige verkstedverktøy regnes ikke med på dette nivået; start- og driftsstrømmen deres krever en separat beregning av belastning og effekt.
Hva reduserer den brukbare energien fra merkingen på 5.12 kWh til stikkontakten hjemme?
Tre faktorer spiller inn: reserven ved 80 % utladingsdybde, vekselretterens virkningsgrad på rundt 95 % og eventuell sikkerhetsmargin for kulde og batterialder. Kabeltilstand, strømforbruk i standby og romtemperatur gir ytterligere variasjon. Merkingens kWh-verdi angir cellenes kapasitet, ikke energien som leveres til stikkontakten.
Kan én batteripakke på 5.12 kWh forsyne hele huset under et langvarig strømbrudd?
Nei. Denne veggenheten er beregnet på kritiske laster: Den beskytter en valgt liste over kretser ved kortere avbrudd og støtter daglig egenforbruk om kvelden. Reservestrøm til hele huset eller autonomi i flere dager krever en større batteribank, en vekselretter med passende effekt og et beskyttelsesopplegg utformet av installatøren. Én batteripakke på 5.12 kWh gir ikke dette.
Hvordan avgjør jeg om jeg trenger en ekstra parallellkoblet batteripakke?
Sammenlign de målte kilowattimene for kveldslast og nødvendig driftstid med den brukbare reserven i én batteripakke. Hvis kveldslasten regelmessig overstiger reserven, eller forventningene til strømbrudd overstiger den oppgitte driftstiden, er en ekstra identisk batteripakke parallellkoblet den anbefalte løsningen. Seriekobling er ikke tillatt, og ulike merker eller kapasiteter må ikke blandes i batteribanken. Vekselretterens batterikanal og strømkapasitet må kontrolleres for den større batteribanken.
Påvirker startstrømmen til et kjøleskap eller en sirkulasjonspumpe dimensjoneringen?
Ja. Kompressorer og pumper trekker en høyere strøm i et kort øyeblikk når de starter, selv når den jevne effekten er beskjeden. Batteriets kortvarige toppeffekt på 100 A og vekselretterens overspenningskapasitet må dekke denne strømmen, og hyppige starter og stopp av slike laster reduserer den gjennomsnittlige driftstiden. Før opp startkravene sammen med den jevne effekten i belastningslisten.
Hvilke opplysninger trenger jeg før jeg ber installatøren om en størrelsesanbefaling?
Ta med månedlige kilowattimer for importert og eksportert strøm, listen over kveldskretser med wattstyrker og startstrømmer, eventuell informasjon om timebaserte strømpriser, eksisterende vekselrettermodell og protokoll samt målene og vintertemperaturen i det planlagte monteringsrommet. Med denne informasjonen kan installatøren tilpasse batteribankens størrelse, antall parallellkoblede enheter og vekselretterens effekt til boligen, i stedet for å basere seg på en generell kapasitetsmerking.
Konklusjon: Regn først ut hvor mye energi du trenger til kvelden, og fastsett deretter batteribankens størrelse
Dimensjonering av Gsike-veggpakken på 5,12 kWh for en finsk bolig handler om en skriftlig oversikt over belastningene, et grunnlag på omtrent 3,891 kWh tilgjengelig energi per syklus og et ærlig skille mellom egenforbruk om kvelden og reserve ved korte strømbrudd. Én enhet passer for en liten leilighet eller hytte med lett forbruksprofil og en begrenset liste over kritiske laster. Større kveldsforbruk eller lengre driftstid under strømbrudd tilsier en parallellkoblet batteribank som planlegges sammen med installatøren.
Før du velger kapasitet, bør du samle strømregningene, kartlegge kretsene, kontrollere inverterprotokollen og overføringsfunksjonen og forsikre deg om at monteringsrommet er frostfritt og ventilert. Tallene på denne siden er et planleggingsintervall; endelig batteribankstørrelse, vern og kabling fastsettes av en kvalifisert installatør ut fra målingene av boligen din.
Hver FixWall 5.0-pakke på 100 Ah leveres med smart BMS, de tre kommunikasjonskoblingene, veggbrakett og terminalsett samt tre års garanti, og koster €849.99, sammenlignet med referanseprisen på €1,250.00 i oppføringen. Levering til de oppførte EU-landene er gratis, med 1 til 3 dagers behandlingstid, 2 til 7 dagers transport og 30 dagers returrett.
Artikkelens nøkkelord: hvor mye egenforbruk gir et 5 kWh-batteri til et finsk solcelleanlegg på taket, hvilken lagringskapasitet trenger en typisk finsk enebolig eller leilighet etter ettermontering av solceller, autonomi for kritiske laster med 5 kWh under strømbrudd i Finland, dimensjonering av kWh til kveldsforbruk på en mørk finsk vinterdag, tilgjengelig energi etter 80 % DoD og invertertap, liste over reservebelastninger for kjøleskap, belysning og ruter i Finland, dimensjonering av en 51,2 V 100 Ah-pakke etter husholdningens kveldsforbruk, dimensjonering av en parallellkoblet batteribank for en større finsk husholdning, kapasitetsplanlegging for Gsike FixWall 5.0 på 5,12 kWh, kontroll av kapasitet ved utskifting av blybatterier i et finsk solcelleanlegg, kontroll av startstrøm og oppstartsbelastning for kritiske kretser, regneark for batteridimensjonering for boliger i Helsinki, Espoo, Tampere og Turku
