Måling av Gsike-veggbatteriet på 5,12 kWh for kveldsreserve og eget forbruk under strømbrudd
Åpen beregning for Gsike-veggbatteriet på 5,12 kWh: Slik lager du en liste over kveldsbelastninger, hvor mye brukbar energi som er igjen i reserven, og hvordan autonomitiden avhenger av ekstra lading fra solcellepaneler og inverterens virkningsgrad.
Kveldstimene er den travleste perioden for husholdningens strømforbruk: Når man kommer hjem, slås lysene på, kjøkkenapparater startes, kjøleskapets kompressor går i sykluser, og ruter og ladere holder forbindelsen oppe. I fyringssesongen kommer dessuten kursen til kjelen eller pumpen i tillegg. Hvis strømmen forsvinner på dette tidspunktet, må batteriet levere den oppsamlede energien til nettopp disse apparatene. Beregningen baseres ikke på pakkens maksimale effekt, men på den faktiske listen over apparater og driftstimene deres.
Gsike FixWall 5.0 veggmontert LiFePO4-batteri har en nominell spenning på 51,2 V i 48 V-klassen, en kapasitet på 100 Ah og en samlet energikapasitet på 5120 Wh, altså 5,12 kWh. Dette er en kapasitet beregnet for viktige kurser i et lite hus, en leilighet eller en hytte, ikke en reserve som kan forsyne hele huset med elektrisk oppvarming og kraftige kjøkkenapparater. Enheten er en ren likestrømsnode: Den har ikke stikkontakt for vekselstrøm i kabinettet, og mangler Wi-Fi og mobilapp. Vekselretteren, som kobles til batteriet via strømskinner og en kommunikasjonslinje, leverer 230 V vekselstrøm til apparatene.
Egenforbruk og reserve ved strømbrudd beregnes ut fra den samme energikapasiteten, men i ulike driftsmoduser. På vanlige dager hindrer enheten at overskudd fra solcelleanlegget på dagtid går til spille, slik at husholdningen om kvelden bruker energi fra batteriet i stedet for strøm fra nettet til kveldstakst. I perioder uten nettilgang brukes den samme reserven til prioriterte kurser fram til batteriet er tomt eller strømmen kommer tilbake. Det er viktig å skille mellom disse to driftsmodusene: Besparelsen på strømregningen avhenger av solcelleanleggets produksjon på dagtid, mens reservens autonomi avhenger av utladningsdybden, omformertapene og hvilke apparater som er koblet til.
Kjøpere som søker via google.ee, spør om 5,12 kWh holder til kjøleskap, belysning og internettforbindelse fram til morgenen, hvilken gjennomsnittlig effekt som er tilstrekkelig for en slik reserve, og om det lønner seg å planlegge en ekstra enhet parallelt. Svaret består ikke av ett enkelt tall: Det er summen av målt kveldsforbruk, tillatt utladningsdybde, inverterens virkningsgrad, muligheten for ekstra lading på dagtid og temperaturen der enheten er plassert. Nedenfor finner du en åpen beregning i euro og kilowattimer, der du kan sette inn dine egne måleravlesninger og merkedata for apparatene.
Utgangspunkt for beregning av kveldsreserven
- Lagret energi: nominell spenning på 51,2 V i 48 V-klassen, kapasitet på 100 Ah, 5120 Wh, tilsvarende 5,12 kWh; cellene er satt sammen som 16S1P litiumjernfosfatbatterier av typen LiFePO4.
- Strømgrense: kontinuerlig strøm på 50 A tilsvarer 2560 W på samleskinnen; kortvarig leverer 100 A 5120 W, men denne toppeffekten er ikke beregnet for kontinuerlig utlading og kan bare opprettholdes i begrenset tid.
- Spenningsområde: driftsområde 43,2 V…58,4 V, lading til 58,4 V etter 16S LFP-profilen, som den valgte vekselretteren må støtte.
- Beskyttelse av cellene: den innebygde BMS-en beskytter mot overlading, dyp utlading, overstrøm, kortslutning, overoppheting, underkjøling og overspenningstopper.
- Kommunikasjonsgrensesnitt: RS232, RS485 med to porter og CAN-BUS for overføring av ladestatus og grenser til en kompatibel hybridvekselretter.
- Sykluslevetid: 6000 sykluser ved 80 % utladningsdybde og 25 °C; beregnet levetid er omtrent ti år, produsentgaranti 3 år.
- Utvidelse av batteribanken: parallellkobling av opptil 16 batteripakker på en 51,2 V-skinne (totalt 81,92 kWh); seriekobling støttes ikke, og det er ikke tillatt å blande batteripakker av ulike merker og kapasiteter.
- Kabinett og utstyr: veggkabinett på stålbrakett, rund LCD-skjerm, kapslingsgrad IP54, sertifiseringer CE, RoHS og UN38.3.
- Klimaintervall: drift fra −10 °C til 50 °C, lagring fra 0 °C…35 °C, relativ luftfuktighet under 95 %; ingen intern oppvarming, lading under 0 °C er blokkert.
- Vekt og mål: nettovekt 44 kg, mål 640 × 428 × 160 mm; leveransen omfatter batteripakken, tilkoblings- og strømkabler, bruksanvisning og festedeler.
Kveldsreserven avhenger av kilowattimer som faktisk leveres til kretsene etter utladningsgrenser og tap i vekselretteren, ikke kapasitetstallet på kabinettet.
Slik fungerer egenforbruk om kvelden og reservestrøm
I en vanlig syklus med solcelleanlegg hjemme leverer panelene energi på dagtid først til den aktuelle belastningen, og overskuddet går deretter til batteriet. Om kvelden, når det blir mørkere og bruken av husholdningsapparater øker, henter vekselretteren den oppsamlede energien fra batteripakken og forsyner huset, noe som øker andelen egenforbruk. Hvis dagsproduksjonen ikke strekker til hele kvelden, dekkes underskuddet fra strømnettet; ved strømbrudd kan den samme reserven brukes fram til den er tømt eller strømmen er tilbake.
Reservekabelen settes sammen av prioriterte kretser. Det er fornuftig å koble til kjøleskap, belysning i viktige rom, vannpumpe, varmekretsen i fyringssesongen, ruter og telefonladere, samt nødvendig kjøkkenutstyr. Store varmeovner, elektrisk komfyr, varmtvannsbereder og klimaanlegg bruker mye energi på kort tid og forkorter driftstiden raskt; de kobles enten til det vanlige strømnettet eller settes i en egen prioritert modus med manuell omkobling, slik at de ikke starter automatisk i reservemodus.
Solcellepaneler endrer graden av autonomi fra strømnettet mer enn noen annen faktor. Hvis det er et produksjonsanlegg på taket, dekker vekselretteren den øyeblikkelige belastningen på dagtid og lader samtidig blokken. Dermed består det som er tilgjengelig om kvelden, av den opprinnelige ladningen og dagens produksjon, minus det som er brukt i løpet av dagen. Hvis det ikke finnes et produksjonsanlegg, trekker batteriet bare på energien det rakk å lagre før strømbruddet, og autonomien beregnes som én lukket reserve uten ekstra tilførsel. Begge løsningene brukes i praksis, men varigheten på kveldsdriften er grunnleggende forskjellig.
Ladenivået leses av på blokkens runde LCD-skjerm og vises også i en kompatibel vekselretter via RS232-, RS485- eller CAN-linjen. Skjermen viser ladenivå, spenning, strøm og historikk over utløste beskyttelser. Oppsettet har ingen app eller skytjeneste; alt konfigureres lokalt, noe som reduserer avhengigheten av en kommunikasjonskanal og eksterne tjenester i reservekretsen. Ladeprofilen, strømgrensene og BMS-utkoblingen konfigureres med innstillingene for vekselretteren før første oppstart. Ellers går ikke blokken over i vanlig lade- og utladingsmodus.
Antallet reservekretser og gjennomsnittseffekten deres avgjør hvor lenge batteriet varer. Derfor settes kretsoppsettet sammen før man velger batterikapasitet, ikke etter installasjonen.
Hvor mye energi som faktisk er tilgjengelig til kvelden
De passive 5,12 kWh er elementenes anslåtte kapasitet, ikke en mengde som kan tappes helt ned til siste watt. Den aksepterte grensen på 80 % DoD lar en del av kapasiteten stå igjen for å beskytte elementene, mens tap i vekselretter og kabling samt avrundede normverdier reduserer vekselstrømmen som er tilgjengelig i stikkontaktene med ytterligere et par prosent. Tabellen nedenfor bruker butikkprisen €849,99, referanseprisen €1 250,00 og tre energigrunnlag: elementenes passive kapasitet, reserve ved 80 % utladning og brukbar AC-energi med en virkningsgrad for vekselretteren på omtrent 95 %.
| Energigrunnlag | Beregning | Energi per syklus | Pris per kWh |
|---|---|---|---|
| Elementenes passive kapasitet | €849,99 ÷ 5,12 kWh | 5,12 kWh | ≈ €166,01 per passiv kWh |
| Reserve ved 80 % DoD | 5,12 × 0,80; €849,99 ÷ 4,096 kWh | ≈ 4,10 kWh | ≈ €207,52 per reserve-kWh |
| Brukbar AC via vekselretterens ~95 % | 4,096 × 0,95; €849,99 ÷ 3,891 kWh | ≈ 3,89 kWh | ≈ €218,45 per brukbar AC-kWh |
Vekselstrømmen fra vekselretterens utgang er den størrelsen det er mest relevant å sammenligne med på strømregningen: Her er det allerede tatt hensyn til både grensene for utladingsdybde og omformningstap. Den faktiske virkningsgraden avhenger av vekselrettermodellen, kvaliteten på kablingen og temperaturen i skapet. Derfor brukes 95 % som et veiledende anslag, ikke som en målt verdi for oppsettet ditt.
Ved 80 % utladning er planleggingsreserven omtrent 4,10 kWh. Med en typisk vekselrettere virkningsgrad blir den brukbare vekselstrømmen omtrent 3,7…3,9 kWh per syklus. For eksempel kan en krets i et lite hus med kjøleskap, belysning, pumpe og ruter bruke 0,4…1,2 kWh i timen ved lett kveldsbelastning. Et slikt anslag bør sammenholdes med den faktiske listen over apparater, ikke gjennomsnittstall fra internett.
Når batteribanken vokser, synker vanligvis prisen per kilowattime. Et ekstra parallellkoblet batteri dobler den lagrede energimengden og fordeler installasjonsarbeidet mellom modulene. Gsike-utvidelsen tillater opptil 16 batterier på en 51,2 V-samleskinne. Én modul dekker de viktigste kretsene i en leilighet, et lite hus eller en hytte. For en større batteribank beregnes kabling, sikringer og valg av inverter separat, slik at den endelige løsningen baseres på målt kvelds- og nattforbruk, ikke på det maksimale antallet tilgjengelige moduler.
Når to lignende kvelder sammenlignes, er det nyttig å dele energien inn i en fast og en variabel del. Fast last er ruter, LED-belysning, ladere og elektroniske enheter som bruker omtrent jevnt gjennom hele perioden. Variabel last er kjøleskapets sykliske kompressor, pumpe, kjøkkenapparater og varmeapparater, som slås på en kort stund og skaper en topp. Å slå disse delene sammen til ett gjennomsnittstall fungerer for et overslag, men den endelige beregningen bør helst gjøres rad for rad: Den faste lasten gir jevn strøm, mens topplastene kontrolleres separat mot BMS-strømmen og inverterens kapasitet.
Utladningsdybden påvirker ikke bare én kveld, men også cellenes levetid. Jo sjeldnere enheten når den nedre ladegrensen, desto flere sykluser gjennomgår den før kapasiteten reduseres. De oppgitte 6000 syklusene gjelder ved 80 % DoD og 25 °C, og en skånsommere utlading til halv ladning forlenger levetiden merkbart ved årlig syklisk drift. For et hjemmesystem betyr dette at det er bedre å legge til litt reserve utover det beregnede minimumet enn å la enheten tømmes helt hver kveld.
Lastscenarioer: leilighet, enebolig, hytte, liten butikk
Leilighet eller lite rekkehus
Reservestrømmen begrenses vanligvis til belysning, kjøleskap, ruter, ladere og mindre kjøkkenapparater. Den samlede effekten på en slik krets er lav, og en reserve på 3,7…3,9 kWh kan dekke flere timer med viktige forbrukere; komfyr, varmtvannsbereder og klimaanlegg skal ikke kobles til denne kretsen uten en egen beregning av overbelastning.
Enebolig på bakkenivå
I tillegg til kveldslasten kommer vannpumpen og, i fyringssesongen, varmekretsen. Startstrømmene til pumpen og kjelen beregnes separat fra nominelt forbruk, og den samlede effekten på kretsene kontrolleres mot DC-kretsens grense og inverterens kapasitet.
Hytte og sesongbasert eiendom
I sesongen og ved korte besøk holder modulen lys, vannpumpe, kjøleskap og tilkoblet utstyr i gang når strømnettet er nede. Det er viktig å kontrollere temperaturforholdene i rommet der enheten står: En uoppvarmet hytte om vinteren kan komme under den nedre grensen for driftstemperaturen, og da må plasseringen velges annerledes.
Liten butikk eller kafé
Vitriner, kjøleskap, kassasystem og belysning i butikklokalet holder butikken i gang fram til strømmen kommer tilbake. Næringsforbruket er vanligvis mer intensivt enn husholdningsforbruket, så før bestilling sammenlignes forbruket på dag- og nattestid, akseptabel driftstid uten strømnett og inverterens nominelle effekt.
Den mest forutsigbare kveldsreserven oppnås når den ekstra ladingen fra panelene på dagtid og belastningen om kvelden sammenfaller tidsmessig; når produksjon og forbruk ikke samsvarer, går noe av den lagrede energien til spille.
Dette styrker kveldsreserven
- Reell produksjon på dagtid: et solcelleanlegg som produserer overskudd på dagtid, lader batteriet og forlenger autonomien i perioder uten strømnett.
- Tydelig liste over reservekretser: et utvalg av viktige apparater, med kontinuerlig effekt og driftstimer, gjør det mulig å beregne energibehovet for kvelden eller natten på en realistisk måte.
- Skånsom utladingsmodus: å holde ladingen innenfor området 20…80 % skåner cellene og opprettholder den oppgitte levetiden på 6000 sykluser ved 80 % DoD.
- Kompatibel inverter: en modell med støtte for en 58,4 V LFP-profil og RS485/CAN-buss (Pylontech-kompatibel variant) gir lave tap og presis datautveksling under lading.
- Et varmt og tørt sted: et rom uten fuktighet, med temperaturer fra −10 til 50 °C, ventilasjon og kabelgjennomføring, forlenger levetiden til batteriet og cellene.
- Regelmessig syklusbruk: kontinuerlig lading på dagtid og utlading om kvelden holder det årlige antallet sykluser innenfor den beregnede levetiden.
- Riktig dimensjonert kapasitet: en reserve dimensjonert etter målt forbruk hindrer at man betaler for unødvendig mange amperetimer, og sørger for at kretsen ikke går tom for strøm i den første timen med strømbrudd.
Dette svekker forventningene til kveldsreserven
- Høy topplast: varmeovner, komfyrer, varmtvannsberedere og kraftige maskiner bruker opp reserven på kort tid og bør utelukkes fra reservekretsen eller kompenseres for med en større batteribank.
- Manglende påfylling på dagtid: uten paneler gir batteriet bare en engangsreserve og sikrer ikke flere dagers autonomi med ett batteri.
- Kulde og fuktighet: et uoppvarmet sted rundt nullpunktet begrenser lademulighetene, og fuktig luft med kondens forkorter batteriets levetid; intern oppvarming følger ikke med.
- Totalpris for ferdig installasjon: inverter, omkobling, kabler, sikringer og installasjonsarbeid kommer i tillegg til batteriprisen og må inngå i det reelle regnestykket, i stedet for at man bare sammenligner prisen på batteriet.
- Overvurdering av effekt: DC-grensen på 2560 W ved kontinuerlig strøm tilsvarer ikke inverterens utgangseffekt; den faktiske AC-utladningen bestemmes av invertermodellen og innstillingene.
- Ikke bekreftet kompatibilitet på forhånd: tilkoblingsform, ladeprofil og BMS-grenser må tilpasses inverteren før kjøp, ellers går ikke batteriet inn i en normal lade- og utladingssyklus.
Autonomieksempler for timeregnskap
Autonomitid i timer er forholdet mellom tilgjengelig energi og gjennomsnittlig effekt i reservekretsen i samme periode. Hvis det gjenstår omtrent 3,89 kWh etter at utladingsgrenser og tap i inverteren er tatt med, gir det ved en gjennomsnittlig belastning på 0,4 kW rundt 9,7 timer med lett bruk. Ved 0,8 kW synker driftstiden med samme reserve til 4,9 timer, og ved 1,2 kW til 3,2 timer. Alle verdiene er veiledende: den faktiske belastningen varierer, kjøleskapets kompressor og pumpen går i rykk og napp, og startstrømmen overstiger den nominelle effekten i korte perioder. Derfor bør reserven dimensjoneres med hensyn til effekttopper, ikke ut fra én gjennomsnittsverdi.
Først bør du avklare hvilke apparater som skal kobles til reservekretsen. Et hus med elektrisk oppvarming, varmtvannsbereder eller elektrisk komfyr har et helt annet forbruk om kvelden enn et hus med gasskjele og få elektriske apparater. I det første tilfellet holder batteriet bare lys og forbindelse i noen timer; i det andre kan det dekke kveldens behov og forsyne noen få viktige stikkontakter deler av natten. Batterier kan bare sammenlignes på en meningsfull måte når de forsyner de samme apparatene. Ellers sammenlignes ulike belastninger, ikke ulike batterier.
Ved strømbrudd er hvor lenge du kan klare deg uten nettilkobling det første som må beregnes. På dagtid kan produksjonen fra solcelleanlegget delvis dekke det aktuelle forbruket. Driftstiden bestemmes da av gjenværende batterikapasitet pluss dagsproduksjonen, minus forbruket. Uten solcelleproduksjon synker reserven fra utgangspunktet til den nedre utladingsgrensen, og installatøren fastsetter nivået der BMS reduserer utladingen for å beskytte cellene.
God forberedelse innebærer å føre opp en ukes forbruk: apparater, når de slås på og omtrentlig effekt. Noter hvilke kretser som må være tilgjengelige, og hvilke som kan slås av ved strømbrudd. Denne oversikten viser om én 5,12 kWh-modul er nok, om kretsen bør begrenses til noen få viktige stikkontakter, eller om du bør planlegge for å utvide parallellkoblingen senere med tanke på framtidig utstyr. Konklusjonen bør bygge på beregninger basert på målte verdier, ikke på den største kapasiteten som er tilgjengelig i butikken.
Den mest pålitelige reserveplanen bygger på skriftlige timeverdier for forbruket, 3,7…3,9 kWh tilgjengelig AC-reserve og at kontinuerlige laster skilles fra apparater med høyt effektbehov.
Sjekkliste før du måler hvor stor reserve du trenger om kvelden
- Skriv ned forbruket om kvelden og natten de siste månedene: strøm fra nettet, solcelleproduksjon, kilowattimer på dagtid og kveldstid samt tidsrom med høyest belastning.
- Noter hvilke stikkontakter som skal ha reservestrøm: effekten til hvert apparat, startstrømmen til pumper og kjeler og driftstiden ved strømbrudd.
- Beregn hvor mye lading du får i løpet av dagen: sammenlign panelenes produksjon med det aktuelle forbruket for å se hvor mye energi batteriet faktisk lades opp med i dagslys.
- Kontroller at inverteren er kompatibel: ladeprofil på 58,4 V, RS485/CAN-buss og et Pylontech-kompatibelt format for den konkrete modellen du har valgt.
- Sett opp et fullstendig budsjett for systemet: batteri, inverter, kabler og sikringer, omkobling, installasjonsarbeid og bortkjøring av det gamle utstyret, ikke bare den nakne prisen på selve batterikassen.
- Beregn tre scenarioer: forsiktig, typisk og utvidet, basert på driftstid og sammensetningen av belastningen, slik at anslaget bygger på et bredt datagrunnlag og ikke ett optimistisk datapunkt.
- Gå gjennom garantien og returvilkårene: Tre års garanti på dekselet, en returperiode på 30 dager og håndtering av feil avklares i henhold til butikkens gjeldende vilkår før kjøpet.
Påfylling på dagtid og betydningen for driftstiden om kvelden
Kveldsreserven har to kilder: den opprinnelige ladingen og produksjonen på dagtid. Den opprinnelige ladingen er den delen av kapasiteten som er i batteriet før et strømbrudd eller før kveldsforbruket begynner. Påfylling på dagtid er energien panelene tilfører mens huset samtidig bruker strøm. Begge regnestykkene må føres hver for seg, fordi mulighetene og begrensningene er forskjellige. Uten produksjon bygger hele nattreserven bare på den opprinnelige ladingen, som ikke får ny energi etter utlading. I et system med produksjon kan noe av energien som produseres på dagtid gå direkte til belastningen, mens noe blir igjen i batteriet. Derfor avhenger restmengden av forskjellen mellom produksjonen og forbruket på dagtid.
I praksis lagrer ikke panelene hele produksjonen i batteriet: Den aktuelle belastningen bruker strømmen før den når batteriet. Hvis produksjonen fra taket på dagtid er større enn husets forbruk på dagtid, går overskuddet til reserven. Hvis produksjon og forbruk er omtrent like store, fylles batteriet lite opp, og reserven for kvelden bygger hovedsakelig på den opprinnelige ladingen. Derfor er det ikke nok å se på panelenes samlede effekt; man må sammenligne hvor mange kilowattimer som produseres om dagen, med hvor mange kilowattimer som forbrukes i huset på dagtid. Denne forskjellen er den daglige mengden som faktisk er tilgjengelig for lagring.
I perioder med strømbrudd kan svak produksjon gi et lite tilskudd også på overskyede eller kjølige dager, men dette kan ikke planlegges som grunnlag for lang driftstid. I timene med sol kommer det av og til litt strøm til, noe som forsinker utladingen; de siste timene av dagen og natten går uten tilskudd. Beregningen av driftstid ble først gjort uten produksjon, og deretter ble produksjonstilskuddet vurdert separat som en mulighet, ikke som en forutsetning. Denne rekkefølgen hindrer at optimistisk refleksjon fra skyene eller paneler som først skal installeres langt fram i tid, allerede regnes med i reserveplanen.
Inverteren påvirker selv hvor mye av den lagrede energien som når stikkontaktene. Ulike modeller oppnår ulike effektivitetsnivåer ved forskjellig belastning, og resultatet påvirkes også av ledningstverrsnitt, tilstanden til klemmene og romtemperaturen. En beregnet virkningsgrad på 95 % er et utgangspunkt, ikke en målt virkningsgrad for systemet ditt. Hvis mulig, bør du sammenligne effektivitetskurven i inverterens dokumentasjon med den forventede belastningen i reservekretsen. Ved lav belastning er virkningsgraden kanskje ikke best, noe som reduserer driftstiden litt sammenlignet med høyere belastning på samme reserve.
Beregningen kan også forbedres ved å følge med i et par uker før kjøpet. Noter når lys og kjøkkenutstyr slås på, hvor lenge kjøleskapet går, og hvilke apparater som bruker strøm om kvelden. En slik enkel logg viser forskjellen mellom gjennomsnittlig belastning og effekttopper langt mer pålitelig enn generelle gjennomsnittstall for strømforbruk i hjemmet. Med utgangspunkt i disse notatene velger man reservekapasitet og behov for parallellkoblede enheter, og unngår at enheten viser seg å være for liten til kveldstoppene eller for stor til perioder med lavt forbruk på dagtid.
Forbruksvanene påvirker også hvor nøyaktig beregningen blir. En leilighet der bare lys og elektronikk brukes om kvelden, kan klare seg med en lett krets. En like stor bolig der man lager mat, vasker klær og varmer vann om kvelden, trenger derimot en annen reserve. Derfor er det nyttig å notere gjentakende apparater ved siden av listen: vaskemaskin, oppvaskmaskin, kaffemaskin og perioder med vannoppvarming. De midlertidige strømtoppene deres føres opp som variabel belastning, og det avgjøres om de skal være med i reservekretsen eller slås av før man velger batteribankens størrelse.
Vanlige spørsmål om et 100Ah-batteri til kveldsreserven
Hvilken spenning, kapasitet og energi har GSIKE FixWall 5.0?
Enheten fungerer med en nominell spenning på 51,2 V i 48 V-klassen, en kapasitet på 100 Ah og en samlet energi på 5120 Wh, det vil si 5,12 kWh. Den har en LiFePO4 16S1P-konfigurasjon. Kapasiteten i amperetimer og energien i kilowattimer samsvarer med celleetiketten, ikke markedsføringsbetegnelsen.
Hvor mye energi er igjen til kveldsreserven ved 80 % utlading?
Ved 80 % utlading er planleggingsreserven omtrent 4,10 kWh. Med en omformereffektivitet på rundt 95 % er brukbar vekselstrøm anslått til 3,7…3,9 kWh per syklus. Det nøyaktige tallet avhenger av omformermodell, kabling og romtemperatur.
Kan husholdningsapparater kobles direkte til kapslingen?
Nei, det finnes ingen AC-utgang: Dette er en ren DC-enhet. En separat hybridinverter leverer 230 V vekselstrøm til apparatene og kobles til kapslingen via strømskinnene og kommunikasjonslinjen.
Hvilken kontinuerlig og kortvarig effekt kan en 100Ah-enhet levere?
En kontinuerlig strøm på 50 A tilsvarer 2560 W på en 51,2 V-samleskinne; kortvarig gir 100 A 5120 W. Denne toppeffekten er ikke kontinuerlig utlading og opprettholdes bare i begrenset tid. Vekselstrømeffekten på utgangen bestemmes av den tilkoblede omformeren.
Hvordan beregnes kveldsautonomien?
Autonomi i timer er forholdet mellom tilgjengelig brukbar energi og gjennomsnittlig effekt i reservekretsen. Med en reserve på omtrent 3,89 kWh gir en belastning på 0,4 kW cirka 9,7 timer, 0,8 kW cirka 4,9 timer og 1,2 kW cirka 3,2 timer; startstrømmer og apparatenes sykliske drift beregnes separat.
Holder 5,12 kWh til kjøleskap, lys og ruter fram til morgenen?
Hvis kjøleskap, lys i viktige rom, ruter og ladere kobles til kretsen ved lett kveldsbelastning, varer reserven vanligvis i flere timer, og lenger hvis batteriet lades opp igjen av panelene på dagtid. Hvis en pumpe, kjele, komfyr eller varmtvannsbereder legges til kretsen, beregnes regnestykket på nytt, rad for rad for hvert apparat.
Hjelper solcelleanlegget med å forlenge kveldsreserven?
Ja, på dagtid kan panelene forsyne belastningen og lade opp batteriet samtidig. Dermed består kveldsreserven av den opprinnelige ladingen og dagens produksjon, minus strømforbruket der og da. Uten paneler kan batteriet bare levere energien som er lagret før avbruddet.
Hvor mange enheter kan kobles parallelt, og hvorfor ikke i serie?
Opptil 16 enheter kan kobles parallelt på en 51,2 V-samleskinne (totalt 81,92 kWh). Seriekobling støttes ikke, og det er ikke tillatt å blande merker eller kapasiteter. Kabler, sikringer og inverter til en utvidet batteribank må planlegges ut fra ønsket kapasitet før parallellkobling installeres.
Hvilke kommunikasjonsprotokoller fungerer med en 230 V hybridinverter?
RS232, RS485 med to porter og CAN-BUS er tilgjengelig. Kompatibilitet med den aktuelle invertermodellen må kontrolleres før kjøp: protokollimplementeringer fra ulike merker kan ikke brukes om hverandre, og inverterens innstillinger må støtte ladeprofilen på 58,4 V.
Hvilket temperaturområde gjelder, og kan det lades i kulde?
Driftstemperatur −10…50 °C, lagring 0…35 °C. Ingen intern oppvarming. Lading ved temperaturer under 0 °C er forbudt, så en garasje som kan fryse eller et uoppvarmet lagerrom krever et oppvarmet teknisk rom eller en annen plassering.
Denne batteripakken på 5,12 kWh leveres med kontrollenhet, RS232, doble RS485- og CAN-BUS-linjer, veggfeste, kobberterminaler og bruksanvisning. Prisen på €849,99 er lavere enn sammenligningsprisen på €1 250,00. Klargjøring av bestillingen tar 1–3 dager, levering innenfor EU tar 2–7 dager, retur er mulig innen 30 dager, og produktet har tre års garanti.
Gå til Gsike FixWall 5.0-katalogsiden for å lese hele spesifikasjonsarket og se gjeldende pris.
Artikkelens søkeord: batteri til kveldsforbruk og reservekraft hjemme, 5 kWh batteri til egetforbruk hjemme, hvor mye egetforbruk et 5 kWh batteri dekker, valg av kapasitet for en enebolig i Estland, 48 V veggmontert batteri med 230 V hybridinverter, batteriets nytte ved strømbrudd, valg av batteristørrelse for kveldsforbruk, kWh til kveldsforbruk i et estisk hus, 48 V 100 Ah-batteri til hjemmebruk med 230 V-inverter, Gsike FixWall 5.0 Estland
