Valg av 5,12 kWh Gsike-veggbatteri til kveldsreserve og eget forbruk ved strømbrudd
Slik beregner du boligens kveldsbelastning, hvor mange kilowattimer som faktisk når stikkontaktene etter utladningsgrenser og invertertap, og i hvilke situasjoner en 100 Ah-modul holder de viktigste kursene i gang til strømmen er tilbake.
Valg av batteristørrelse begynner ikke med produktkatalogen, men med hvordan boligen din brukes om kvelden. De fleste litauiske hjem har størst belastning noen timer etter solnedgang: kjøkkenapparater, belysning, kjøleskap, ruter, telefoner og datamaskiner som lades. Hvis solcelleanlegget lagrer overskuddsenergi på dagtid, kan modulen forsyne disse kveldsbelastningene med lagret energi; ved strømbrudd holder den samme reserven viktige kurser i gang til strømnettet er tilbake. Denne veiledningen forklarer hvordan du kan regne ut om én Gsike-enhet på 5,12 kWh er tilstrekkelig, for liten eller for stor for ditt behov.
Valget bygger på tre faktorer: hvor mye energi boligen bruker om kvelden og natten, hvor mye av den oppgitte kapasiteten som faktisk er tilgjengelig for stikkontaktene etter sikre utladningsgrenser og invertertap, og hvilken kontinuerlig effekt og starteffekt de viktige kursene krever. Produkttallene for Gsike hentes fra produktkortet; watt og timer for apparatene dine må hentes fra strømregninger, apparatenes merkeskilt eller et måleinstrument, siden lignende beregninger for et «typisk hus» ikke kan erstatte faktiske opplysninger om strømforbruket ditt.
Viktig merknad: Denne siden tar for seg en enfaset 230 V-husstrømkrets og reserve for viktige kurser. Store varmeapparater, pumper, systemer med kontinuerlig sirkulasjon eller hele husets belastning krever et eget prosjekt, der batteristørrelse og inverter velges sammen med en kvalifisert installatør; én veggmontert 5,12 kWh-modul erstatter ikke beregningen av et slikt komplett system.
Grunnlagsdata for beregning av reserve
- Nominell kapasitet: 51,2 V, 100 Ah, 5120 Wh = 5,12 kWh, LiFePO4-cellekonfigurasjon 16S1P.
- Nyttbar dybde: En prosjektert grense på 80 % utladningsdybde gir cellene en reserve og beskytter sykluslevetiden; dypere utlading forkorter levetiden.
- Tap i inverteren: Beregningen bruker et anslag på ~95 % virkningsgrad; den faktiske tilbakeleverte energien avhenger av invertermodell, kabler og temperatur.
- Kontinuerlig effekt fra modulen: 50 A kontinuerlig tilsvarer 2560 W; 100 A (5120 W) er et kortvarig toppnivå, ikke beregnet for langvarig belastning.
- Tilkobling til inverter: RS232, dobbel RS485, CAN-BUS; inverteren må støtte Pylontech-kompatibel protokoll og en LFP-profil på 58,4 V.
- Sykluslevetid: 6000 sykluser ved 80 % DoD, 25 °C; lavere utladningsbehov og moderate temperaturer forlenger levetiden.
- Utvidelse: opptil 16 identiske moduler parallellkoblet på en 51,2 V-samleskinne; hvis kapasiteten ikke er tilstrekkelig senere, planlegges systemet med en ekstra blokk fra starten av.
- Vekt og mål: nettovekt på 44 kg, 640 × 428 × 160 mm, veggmontert kapsling festes på et stålbrakett med ankerbolter.
- Klimagrensene: drift −10…50 °C, lagring 0…35 °C; ingen oppvarming, lading under 0 °C er blokkert.
Den mest nøyaktige dimensjoneringen begynner med watt og timer du selv har samlet inn: strømregninger, apparatenes typeskilt og målerdata viser den faktiske belastningen, ikke et reklamebasert gjennomsnitt for «et typisk hus».
Slik fungerer egenforbruk om kvelden og reserve
I dagslys produserer solcellepanelene mer energi enn boligen bruker der og da. Uten et batteri går dette overskuddet ut på strømnettet, og om kvelden, når produksjonen faller, kjøper boligen strøm utenfra igjen. Modulen lagrer en del av dagsoverskuddet og leverer det til kretsene om kvelden. Dermed øker andelen egenforbruk, og antallet kilowattimer som kjøpes fra nettet på denne tiden av døgnet, reduseres.
Når strømforsyningen utenfra faller ut, fungerer den samme reserven som en backupkilde via den tilkoblede vekselretteren. Vekselretteren må kobles til viktige kretser og konfigureres for automatisk omkobling; batteriet utfører ikke omkoblingen selv. Målet med reserven er ikke å forsyne hele huset med all belastning til morgenen, men å holde boligen rolig og funksjonell: lys, kjøleskap, tilkobling, lett elektronikk og utvalgte kjøkkenapparater som holder seg innenfor den kontinuerlige effekten.
Størrelsen på egenforbruk og reserve beregnes forskjellig. For egenforbruk er det viktig hvor mye overskuddsenergi fra dagen som faktisk er igjen etter dagens forbruk; for reserve er det viktig hvilken belastning du vil opprettholde gjennom en forventet strømbruddsperiode. En bolig med høyt forbruk på dagtid og lavt forbruk om kvelden lagrer lite overskuddsenergi, men kan ha en liten reserve; en bolig med solcelleoverskudd og høy kveldsbelastning kan derimot trenge et større batteri eller flere moduler koblet parallelt.
Et nullscenarie er ofte rolig: lys, kjøling av mat, tilkobling og lette apparater. Kraftig kjøkken- eller varmeutstyr er ikke med på denne listen uten en egen effektberegning.
Hvor mye energi som faktisk er igjen til kvelden
Katalogverdien på 5,12 kWh er et mål på cellenes kapasitet, ikke energien du får ut av stikkontaktene. Tabellen nedenfor viser veien fra nominell kapasitet til nyttig vekselstrøm. Inverterens virkningsgrad på 95 % er et beregningsestimat som i et faktisk system påvirkes av invertermodellen, kabeltverrsnittet og omgivelsestemperaturen.
| Energinivå | Beregning | Energi per syklus | Bruksområde |
|---|---|---|---|
| Nominell cellekapasitet | 5,12 kWh | 5,12 kWh | Katalogverdi før utladingsgrensen |
| Reserve ved 80 % DoD | 5,12 × 0,80 | ≈ 4,096 kWh | Trygg dimensjoneringsdybde for å bevare sykluslevetiden |
| Nyttig AC via en inverter med ~95 % virkningsgrad | 4,096 × 0,95 | ≈ 3,891 kWh | Energi boligen henter fra stikkontaktene per syklus |
Denne størrelsen på ~3,89 kWh er det mest pålitelige utgangspunktet for å beregne antall timer med strømforsyning uten nettilkobling. Hvis apparatene er oppgitt med høy effekt, men bare går en kort del av timen, er det faktiske gjennomsnittlige forbruket lavere enn toppeffekten i watt. Omvendt bruker et kjøleskap eller en pumpe som går kontinuerlig energi også når du ikke ser aktiv drift. Hold verdiene for gjennomsnittlig belastning og øyeblikkelig toppeffekt atskilt i dimensjoneringen.
Hvis du under dimensjoneringen ser at den gjennomsnittlige effekten eller antallet kilowattimer om natten på de viktige kursene nærmer seg modulens øvre grense, bør du planlegge for en modul til i parallell fra starten av. En ekstra modul dobler den nyttige energien og fordeler belastningen, men påvirker kablingen, sikringene og valg av inverter. Derfor bør utvidelsen planlegges før installasjonen, ikke legges til senere etter behov.
Slik påvirker soloverskudd, tariffperioder og årstid dimensjoneringen
Størrelsen på kveldsreserven kan ikke vurderes uavhengig av hvor mye energi du faktisk får fra solen. Dagsoverskuddet beregnes ved å sammenligne solcelleanleggets produksjon på dagtid med det boligen bruker med en gang; resten er energien modulen kan lagre til kvelden. Hvis takanlegget er lite og knapt dekker strømforbruket på dagtid, er det lite overskudd å lagre. Da fungerer batteriet mer som en reserve som lades fra strømnettet enn som en løsning som flytter mye egenforbruk til andre tidspunkter. I så fall baseres dimensjoneringen ikke på forventet solproduksjon, men på nattforbruket til de viktige kursene.
Tarifftidene påvirker både solenergi og strøm fra nettet. Der kveldstimene er dyrere, erstatter lagret energi fra dagen dyre kilowattimer om kvelden. Der nattariffen er lavere, er det verdt å vurdere om det i det hele tatt lønner seg å lagre strøm fra nettet når prisen er gunstig, sammenlignet med en enklere og rimeligere reservestrømløsning. De konkrete tariffene og tidspunktene hentes fra strømavtalen din, ikke fra generelle markedseksempler, fordi tidsstrukturen varierer fra leverandør til leverandør.
Sesongvariasjon er merkbar i Litauen: I den lyse delen av året produserer solcellepanelene mer overskudd, mens produksjonen faller om vinteren. Likevel vedvarer strømbrudd og behovet for lys om kvelden. Når du velger størrelse, bør du ikke ta utgangspunkt i den beste solrike uka, men i nattforbruket i den mørkeste årstiden og det forventede reservebehovet. Hvis listen over viktige laster utvides om vinteren på grunn av ekstra belysning eller elektronikk, må denne økningen tas med i beregningen på forhånd, ikke først oppdages under bruk.
Det er også nødvendig å ta høyde for framtidige apparater. I løpet av de kommende årene kan boligen få en ny lader, arbeidsdatamaskin, et ekstra kjøleapparat eller en varmtvannsbereder. Ved dimensjoneringen er det lurt å sette av en liten reserve til forventet utvidelse eller planlegge for en ekstra modul i parallell fra starten, slik at utvidelsen ikke blir kostbar eller teknisk umulig. Plass til den andre enheten og kabeltraséen planlegges ved den første installasjonen, ikke flere år senere, når veggen allerede er dekket av annet utstyr.
Det er best å bruke nattforbruket i den mørkeste årstiden som dimensjoneringsgrunnlag, ikke en solrik sommeruke; en reserve for framtidige apparater reduserer risikoen for at batteriet føles for lite for tidlig. Hvis begge beregningene — for en solrik dag og en mørk vinternatt — får plass innenfor én moduls brukbare kapasitet, er størrelsen passende; hvis bare den ene får plass, planlegges systemet etter det strengeste scenarioet.
Belastningsscenarioer: byleilighet, hytte, landsted, liten butikk
Byleilighet eller lite byhus
I en typisk leilighet er de viktigste lastene belysning, kjøleskap, ruter, ladere og et mindre elektronisk apparat. Slik belastning holder seg ofte innenfor et lavt gjennomsnittlig effektbehov, og en modul på 5,12 kWh støtter egenforbruket om kvelden og holder viktige apparater i gang ved kortere strømbrudd. Forbruket vurderes ut fra det faktiske utstyret i leiligheten, ikke antall rom.
Enebolig med solcelleanlegg
I en hytte med eget solcelleanlegg lagres overskuddet til kveldens matlaging, hjelpebelastning til vannoppvarming og belysning. Reservelisten omfatter kjøleskap, lys, kommunikasjon og utvalgte småapparater; en stor koketopp, stekeovn eller luftvarmer føres ikke opp som viktige laster uten en egen effektberegning. Hvis hytta har problemer med å dekke forbruket om kvelden, bør man vurdere et større batteri.
Landsted og sesongbolig
I en sesongbygning eller en bygning som sjelden brukes, er belastningen vanligvis lav, og dagbruken uregelmessig. Her fungerer modulen mer som et lager for solenergi til kvelden og en kort reserve under besøk; om vinteren må temperaturen i lokalet kontrolleres ekstra nøye, siden det ikke er oppvarming og lading under 0 °C ikke er mulig. Enheten skal ikke plasseres i et kaldere tilbygg uten at temperaturen holdes over null.
Liten butikk eller kafé
Et lett belastet næringslokale med belastning på dagtid kan bruke et batteri til å redusere effekttoppen midt på dagen og holde kassen, belysningen og nettverksutstyret i drift ved strømbrudd. Oversikter for næringslokaler utarbeides sammen med eieren og installatøren, med hensyn til åpningstider, daglig driftstid og lokale elektriske forskrifter; en batteristørrelse som passer til en bolig, passer ikke automatisk til en næringsinstallasjon.
Dette styrker kveldsreserven
- Synlig overskudd på dagtid: Et solcelleanlegg som produserer mer på dagtid enn boligen bruker, lader modulen med energi som lagres til kvelden.
- En kortere liste over viktige kurser: Et kjøleskap, belysning, en ruter og noen få utvalgte apparater gir en realistisk autonomi og overbelaster ikke reserven.
- Lav gjennomsnittseffekt: En lett, jevn belastning gjør at ~3,89 kWh brukbar reserve varer lenger i stedet for å tømmes på noen få timer.
- Smart bruk av apparater: Ved å utsette oppstarten av apparater med høy effekt i timene rundt solnedgang, bevares reserven til viktige kurser.
- Pålitelig omkobling av inverteren: En hybridinverter som er riktig tilkoblet og konfigurert, holder kursene i drift uten manuell inngripen ved strømbrudd.
- Moderat temperatur i rommet: Stabil temperatur over null og ventilasjon bidrar til å bevare cellenes tilstand og levetid gjennom hele driftsperioden.
Dette svekker forventningene til kveldsreserven
- Høy kveldsbelastning: Kjøkkenapparater med høy effekt, oppvarming eller pumper som går kontinuerlig, tømmer raskt en reserve på 5 kWh og krever et større system.
- Lite soloverskudd: Uten overskudd på dagtid lades ikke modulen med solenergi, og reserven er avhengig av nettstrøm til lading og bidrar mindre til egetforbruket.
- Ufullstendig oversikt: Hvis apparateffekter og driftstimer ikke er oppført, kan det føre til valg av for stort eller for lite batteri.
- Oppstartsstrøm glemmes: Kompressorer og motorer trekker kortvarig mer strøm enn den kontinuerlige driftseffekten; dette må vurderes sammen med inverterens merkeeffekt.
- Uegnet plassering: Et for kaldt eller fuktig rom begrenser drift og lading, og lading i kulde er forbudt.
- Kompatibiliteten er ikke kontrollert: Avvik i protokoll eller ladeprofil i forhold til inverteren betyr at modulen kanskje ikke kan styre grensene og ikke fungerer som tiltenkt.
Eksempler på beregning av autonomi i timer
Disse eksemplene er beregnet ut fra ~3,89 kWh brukbar AC-energi og er prosjekteringsintervaller, ikke en garanti for et bestemt anlegg. Den faktiske tiden varierer avhengig av inverterens effektivitet, temperatur, apparatenes oppstartsatferd og det faktiske gjennomsnittsforbruket; hver kurs må godkjennes av installatøren.
| Scenarioer (viktige kurser) | Gjennomsnittseffekt | Beregnet tid fra 3,89 kWh | Merknad |
|---|---|---|---|
| Lys, ruter, ladere, enkel elektronikk | ~200 W | ≈ 19 timer | En liten reserve for et kortere eller lengre strømbrudd uten belastning fra kjøleskap |
| Kjøleskap, lys, ruter, små apparater | ~400 W | ≈ 9,7 timer | Typisk sett med viktige kurser for en leilighet eller et lite hus |
| Det tidligere nevnte settet med et ekstra kjøkkenapparat | ~600 W | ≈ 6,5 timer | Kontroller apparatenes startstrøm og inverterens nominelle effekt |
| Større kveldsbelastning med kokeplate eller varmeapparat | ~1000 W og mer | ≈ 3,9 timer eller mindre | En slik krets krever et større batteri og et separat prosjekt sammen med installatøren |
Timetallene i tabellen er veiledende, fordi kjøleskapet går i sykluser, og belysningens effekt avhenger av antall lamper og hvor lenge de er på. For å få et nøyaktig resultat bør du notere effekten i watt og gjennomsnittlig driftstid per natt for hvert apparat, summere gjennomsnittseffekten og sammenligne den med modulens kontinuerlige grense på 2560 W samt inverterens nominelle effekt. Merk separat apparater som trekker høyere strøm ved oppstart.
Når én modul ikke er nok, og du trenger et større batteri
Grensen for én 5,12 kWh-modul merkes når gjennomsnittseffekten på de viktige kursene eller nattens kilowattimer nærmer seg toppen av den nyttige reserven. Hvis beregningen viser at det trengs mer energi i løpet av det forventede strømbruddet enn de ~3,89 kWh nyttig strøm gir, prosjekteres systemet med større kapasitet: en ekstra identisk modul parallellkoblet eller et annet batteri som tåler større belastning. Denne avgjørelsen tas på grunnlag av beregninger, ikke etter at den første modulen viser seg å være for liten i drift.
Det andre signalet er en vedvarende høy belastning, ikke en kortvarig topp om kvelden. På en gård eller i et lett kommersielt lokale kan kontinuerlig drift av pumper, sirkulasjonsutstyr eller kjøleanlegg bruke energi i timevis, selv om det enkelte apparatet ikke virker særlig kraftig. I slike tilfeller beregnes gjennomsnittseffekten for hele den planlagte driftstiden, og valg av batteristørrelse tilpasses inverterens nominelle effekt og startstrømmene.
Det tredje signalet er et ønske om å holde en større del av huset i drift under et langvarig strømbrudd. Reserve for viktige kurser og autonomi for hele huset er forskjellige prosjekteringsmål; for det første holder det med et lite sett kurser, mens det andre krever mye større kapasitet, en tilsvarende inverter og ofte en ekstra energikilde. Hvis behovet ditt nærmer seg det sistnevnte målet, må prosjektet drøftes separat med installatøren, og ikke løses med én veggmontert modul.
Selv om kapasiteten til én modul virker tilstrekkelig som et første steg, er det lurt å sette av fysisk plass og elektrisk kapasitet fra starten av: en ledig del av veggen til et feste for en ekstra modul, planlagt kabelføring og en inverterkanal som kan håndtere en større samleskinne. Da kan systemet senere utvides ved å supplere det eksisterende anlegget, i stedet for å rive opp det som allerede er installert. Hvor stor reserve du bør sette av, avhenger av den forventede økningen i behovet ditt og budsjettet, men dette bør tas med i den opprinnelige planleggingen selv om du ikke bestiller den ekstra modulen med en gang.
Sjekkliste før du beregner kveldsreserven din
- Samle inn apparatdata: Noter effekt i watt, driftstimer og startstrøm for hver viktig kurs, ut fra apparatenes merkeskilt eller et måleinstrument.
- Skill mellom konstant og variabel belastning: Apparater som går kontinuerlig, for eksempel kjøleskap eller ruter, beregnes separat fra apparater som brukes kortvarig på kjøkkenet eller til belysning.
- Beregn nattforbruket i kilowattimer: Legg sammen apparatenes effekt i watt multiplisert med driftstimene for å beregne det forventede nattforbruket uten solproduksjon.
- Sammenlign med den nyttige energien: Sammenlign nattforbruket i kWh med den nyttige reserven på ~3,89 kWh. Hvis du nærmer deg grensen, bør du planlegge et større batteri eller en ekstra modul.
- Kontroller effektgrensene: Gjennomsnittlig effekt og starteffekt må være innenfor modulens kontinuerlige grense på 2560 W og merkeeffekten til den valgte inverteren. Hvis ikke må oppsettet vurderes på nytt.
- Bekreft inverterinnstillingene: Hybridinverteren er koblet til de viktige kursene, konfigurert for automatisk omkobling og støtter modulens protokoll og 58,4 V-profil.
- Planlegg for utvidelse: Hvis du kommer til å få flere apparater i løpet av året, bør du på forhånd sette av plass og planlegge en kabelføring for en ekstra modul i parallell, slik at utvidelse er teknisk mulig.
Når du er ferdig med dimensjoneringen, bør du ha mer enn bare et tall fra etiketten: en oversikt over belastningene, gjennomsnittlig effekt, beregnet nattlig kWh-forbruk og en tydelig avgjørelse om én modul er nok.
Vanlige spørsmål om en 100 Ah-modul som kveldsreserve
Hvor mye nyttig energi per syklus gir Gsike-modulen på 5,12 kWh?
Etter en utladningsdybde på 80 % gjenstår det omtrent 4,096 kWh i cellereserven. Etter invertertap med en virkningsgrad på ~95 % når omtrent 3,891 kWh vekselstrøm stikkontaktene. Det er denne mengden, ikke merkingen på 5,12 kWh, som brukes til å beregne driftstiden.
Hvordan beregner jeg hvor mange timer de viktige kursene vil fungere?
Ved å kombinere apparatenes effektforbruk i watt med driftstimene finner du gjennomsnittlig belastning i watt. Del deretter de nyttige ~3,89 kWh på denne gjennomsnittseffekten. For eksempel gir et oppsett på ~400 W omtrent 9,7 timer. Dette er et beregnet intervall som påvirkes av inverterens effektivitet, temperaturen og apparatenes faktiske bruk.
Hvor mange kWh trenger man vanligvis om kvelden for et enkelt reservesett?
Et enkelt sett med viktige forbrukere (lys, ruter, ladere, lett elektronikk) ligger ofte på noen hundre watt i gjennomsnittlig effekt, eller rundt 300–500 W hvis kjøleskapet også tas med. Den faktiske verdien for deg fastsettes ut fra apparatenes typeskilt og målinger, ikke markedsgjennomsnittet.
Vil en modul på 5,12 kWh holde hele huset i gang ved et langvarig strømbrudd?
Nei. Dette nivået er beregnet på viktige kurser og eget forbruk om kvelden. For å forsyne hele huset eller sikre lengre reservetid med oppvarming, pumper eller kraftige apparater trengs et større batteri og en tilsvarende dimensjonert inverter. Dette må prosjekteres sammen med en kvalifisert installatør.
Hvordan tas apparatenes startstrøm med i dimensjoneringen?
Kompressorer og motorer trekker en kort stund mer strøm enn den kontinuerlige driftseffekten. Startstrømmen må registreres, og det må kontrolleres at den holder seg innenfor modulens kortvarige grense på 100 A (5120 W) og inverterens merkeeffekt. Kontinuerlig belastning planlegges ut fra grensen på 50 A (2560 W).
Kan jeg legge til en modul til hvis én ikke er nok?
Ja, identiske moduler kan parallellkobles, opptil 16 enheter på en 51,2 V-samleskinne, til sammen opptil 81,92 kWh. Seriekobling støttes ikke, og moduler av ulike merker eller med ulik kapasitet kan ikke blandes. Prosjekteringen fastsetter kabler, sikringer og inverterens merkeeffekt for utvidelsen før installasjon.
Kan batteriet dimensjoneres kun ut fra boligens areal?
Nei. Arealet sier ikke noe om apparatenes effekt eller driftstimer. Dimensjoneringen baseres på en oversikt over belastningene, gjennomsnittlig effekt og kilowattimer om natten. To boliger med omtrent samme areal kan ha helt forskjellig strømbehov.
Hvor lang reservetid kan man få om natten uten solcellepaneler?
Uten solenergioverskudd lades modulen fra strømnettet via en kompatibel inverter, mens reservetiden ved strømbrudd fortsatt beregnes ut fra de nyttige ~3,89 kWh og den faktiske belastningen. Mangel på solenergi endrer ikke batterikapasiteten, men fjerner fordelen ved overskuddsstrøm til eget forbruk.
Hvordan påvirker utladingsdybden dimensjoneringen og sykluslevetiden?
Den prosjekterte DoD-grensen på 80 % beskytter cellene og opprettholder den oppgitte levetiden på 6000 sykluser ved 25 °C. Dyp og hyppig utlading forkorter levetiden, så det er lurt å ta høyde for en reserve når kapasiteten dimensjoneres, i stedet for å tømme reserven helt hver dag.
Hva annet bør kontrolleres før du bestiller modulen?
Bekreft inverterprotokollen og 58,4 V LFP-profilen, konfigurasjonen for reserveomkobling, at monteringsstedet er solid nok, ventilasjonen og temperaturen, og beregn budsjettet for hele systemet med inverter, kabler, sikringer og installatørarbeid.
Konklusjon: Beregn kveldsreserven din, og velg deretter batteristørrelse
Den vanligste feilen ved valg er å velge batteri ut fra boligens areal eller kWh-tallet på etiketten i stedet for det faktiske kvelds- og nattforbruket. Med en prosjektert DoD-grense på 80 % og en invertervirkningsgrad på ~95 % leverer Gsike 5,12 kWh-modulen omtrent 3,89 kWh brukbar vekselstrøm per syklus. Dette tallet, ikke etikettens 5,12 kWh, er utgangspunktet når du beregner hvor mange timer de viktige kursene vil være i drift.
Noter wattforbruket til husholdningsapparatene og driftstimene, skill mellom det som går kontinuerlig og det som slår seg på med jevne mellomrom, kontroller startstrømmene og avklar inverterens merkeeffekt og reserveomkobling med installatøren. Hvis listen inneholder en varmeovn, vannpumpe eller stor koketopp, må reservestørrelsen beregnes på nytt, og én veggmontert modul gir kanskje ikke nok effekt.
FixWall 5.0-modulen på 51,2 V og 100 Ah omfatter BMS, RS232/RS485/CAN-tilkoblinger, veggfeste, rund LCD-skjerm og tre års garanti. Prisen i nettbutikken er €849,99, mot en sammenligningspris på €1 250,00. Gratis frakt er tilgjengelig i angitte EU-markeder: Behandling av bestillingen tar 1–3 dager, deretter tar transporten 2–7 dager. 30 dagers returrett og tre års garanti gjelder.
Se Gsikes produktoppføring med teknisk datablad og gjeldende pris i euro.
Artikkelens nøkkelord: LiFePO4-batteri 51,2 V 100 Ah, 5,12 kWh batteri for kveldsreserve, valg av batteri etter boligens strømforbruk om natten, autonomi om natten med 5,12 kWh-batteri, hvor mange kWh et litauisk hus bruker om kvelden, 100 Ah-batteri ved strømbrudd, beregning av autonomi i timer ut fra batteriet, batteri til viktige kurser for kjøleskap, lys og ruter, 5 kWh-lagringsenhet for eget kveldsforbruk, 48 V 100 Ah-batteri til 230 V-inverter, 6000 sykluser LFP 100 Ah, beregning av reserve for Gsike FixWall 5.0
