Valg av veggmontert Gsike-batteri på 5,12 kWh for kveldsreserve og egetforbruk ved strømbrudd
Slik velger du den veggmonterte Gsike-modulen på 5,12 kWh for kveldsreserve og egetforbruk ved strømbrudd: Beregning av brukbar energi, eksempler på autonomi i timer, belastningsscenarioer for leilighet, hus, fritidsbolig og mindre lokaler, samt en sjekkliste før du gjør dine egne beregninger.
Kvelden er tiden på døgnet med høyest forbruk i hjemmet: Når man kommer hjem, slås lyset på, kjøkkenapparater tas i bruk, kjøleskapet går i sykluser med kompressoren, og ruteren og laderne holder forbindelsen oppe. I fyringssesongen kommer også kjelen eller pumpen i tillegg. Hvis strømnettet ikke leverer strøm da, må batteriet forsyne nettopp disse apparatene med den lagrede energien. Beregningen tar derfor ikke utgangspunkt i modulens maksimale effekt, men i den faktiske listen over kretser og driftstimene deres.
Den veggmonterte LiFePO4-modulen Gsike FixWall 5.0 har nominelt 51,2 V i 48 V-klassen, 100 Ah og lagrer 5120 Wh, det vil si 5,12 kWh. Dette er nok energi til viktige kretser i en liten leilighet, en enebolig eller en fritidsbolig, men ikke til å forsyne et helt hus med elektrisk oppvarming og en kraftig koketopp. Modulen er en ren likestrømsenhet: Den har verken vekselstrømsuttak, Wi-Fi eller mobilapp. Vekselretteren leverer 230 V vekselstrøm til apparatene, og er en separat hybridvekselretter som batteriet kobles til via en kraftbuss og en kommunikasjonslinje.
Egetforbruk og reserve ved strømbrudd beregnes ut fra den samme energimengden, men under ulike driftsforhold. W På vanlige dager lagrer modulen overskuddet fra solproduksjonen på dagtid, slik at boligen bruker energi fra batteriet om kvelden i stedet for fra strømnettet til kveldstakst. Når strømnettet faller ut, brukes den samme energireserven til prioriterte kretser frem til strømmen kommer tilbake. De to driftsforholdene skiller seg fra hverandre: Besparelsen på strømregningen avhenger av solcellepanelenes produksjon på dagtid, mens reserveautonomien avhenger av utladingsdybde, tap i vekselretteren og hvilke kretser som er koblet til.
En kjøper som søker på google.pl, lurer på om 5,12 kWh er nok til kjøleskap, lys og internettilkobling frem til morgenen, hvilken gjennomsnittseffekt som passer til denne kapasiteten, og om det er nødvendig å planlegge for en ekstra modul i parallell. Svaret kan ikke reduseres til ett enkelt tall: Det avhenger av målt kveldsforbruk, tillatt utladingsdybde, vekselretterens virkningsgrad, om batteriet lades på dagtid, og temperaturen i rommet der modulen plasseres. Nedenfor finner du en åpen beregning i euro og kilowattimer, der du kan sette inn egne måleravlesninger og opplysninger om apparatene dine.
Forutsetninger for beregning av kveldsreserven
- Zlagret energi: nominelt 51,2 V i 48 V-klassen, kapasitet 100 Ah, 5120 Wh tilsvarende 5,12 kWh; celler bygget i 16S1P med litiumjernfosfat LiFePO4.
- Strømgrense: 50 A kontinuerlig, tilsvarende 2560 W på skinnen; kortvarig gir 100 A 5120 W, men denne toppeffekten kan ikke leveres kontinuerlig og opprettholdes ikke lenge.
- Spenningsområde: driftsområde fra 43,2 V til 58,4 V, lading opptil 58,4 V etter 16S LFP-profilen, som må være kompatibel med den valgte vekselretteren.
- Battericellebeskyttelse: innebygd BMS beskytter mot overlading, dyputlading, overstrøm, kortslutning, overoppheting, kraftig nedkjøling og overspenning.
- Kommunikasjonsporter: RS232, dobbel RS485 og CAN-BUS overfører ladetilstand og grenser til en kompatibel hybridvekselretter.
- Sykluslevetid: 6000 sykluser ved 80 % utladningsdybde og 25 °C; beregnet levetid på omtrent ti år, tre års fabrikkgaranti.
- Utvidelse av batteribanken: opptil 16 enheter parallelt på en 51,2 V-skinne (totalt 81,92 kWh); seriekobling er ikke tillatt, og det er forbudt å blande enheter av andre merker eller med annen kapasitet.
- Kabinett og montering: veggmontert batteriboks på stålfeste, rund LCD-skjerm, IP54, CE-, RoHS- og UN38.3-sertifikater.
- Klimatiske forhold: drift fra −10 °C til 50 °C, oppbevaring fra 0 °C til 35 °C, luftfuktighet under 95 % RH; ingen innebygd oppvarming, lading under 0 °C er sperret.
- Vekt og mål: 44 kg netto, 640 × 428 × 160 mm; pakken inneholder modulen, kommunikasjons- og strømkabler, bruksanvisning og festedeler.

Kveldsreserven begynner med kilowattimene som faktisk når kretsene etter begrensninger på utlading og tap i vekselretteren, ikke med den oppgitte kapasiteten til batteriboksen.
Slik fungerer egenforbruk om kvelden og reservestrøm
W en vanlig syklus i et solcelleanlegg hjemme forsyner panelene først den direkte belastningen på dagtid, mens overskuddet går til batteriet. Mot slutten av dagen, når solinnstrålingen avtar og bruken av apparater øker, henter vekselretteren den lagrede energien fra modulen og forsyner boligen, slik at egenforbruket varer lenger. Hvis dagsproduksjonen ikke strekker til gjennom hele kvelden, hentes resten fra strømnettet; uten strømnett blir den samme energireserven tilgjengelig for lading eller gjenoppretting av spenningen.
Reservekursen består av prioriterte kretser. Kjøleskapet, belysningen i de viktigste rommene, vannpumpen, varmeanlegget i sesongen, ruteren, telefonladerne og det viktigste kjøkkenutstyret kobles til den. Kraftige varmeovner, koketoppen, varmtvannsberederen og klimaanlegget bruker mye energi på kort tid og reduserer raskt driftstiden; de forblir enten på det vanlige strømnettet eller kobles til en egen prioritert krets med manuell omkobling, slik at de ikke starter automatisk mens reservestrømmen er aktiv.
Solcellepaneler påvirker energibalansen for driftstid mer enn noen annen faktor. Hvis det produseres strøm på taket, forsyner vekselretteren lasten direkte på dagtid og lader modulen i perioder med overskudd. Den tilgjengelige reserven for kvelden består da av startladningen pluss dagens produksjon minus dagens forbruk. Uten produksjon bruker batteriboksen bare energien den hadde før strømbruddet, og driftstiden beregnes ut fra denne begrensede reserven uten tilførsel. Begge situasjonene forekommer i praksis, men hvor lenge strømmen varer utover kvelden, er svært forskjellig.
Ladenivået leses av på modulens runde LCD-skjerm og kan vises på en kompatibel vekselretter via RS232, RS485 eller CAN. Skjermen viser ladning, spenning, strøm og historikk over beskyttelsesutkoblinger. Oppsettet har ingen app eller sky; all konfigurasjon skjer lokalt, noe som begrenser avhengigheten av kommunikasjonslinjen og eksterne tjenester for reservekretsen. Ladeprofil, strømgrenser og BMS-terskler samordnes med vekselretterens innstillinger før første oppstart. Ellers går ikke modulen inn i normal modus for lading og utlading.

Oversikten over reservekretser og gjennomsnittseffekten deres avgjør hvor mange timer lageret varer. Derfor fastsettes kretsoppsettet før man velger kapasitet, ikke etter installasjonen.
Hvor mye energi er faktisk igjen til kvelden?
5,12 kWh i databladet er cellekapasiteten, ikke mengden energi som kan brukes helt ned til siste watt. En tillatt DoD på 80 % holder tilbake en del av kapasiteten for å beskytte cellene, og vekselretterens virkningsgrad, nettap og avrunding av standardverdier reduserer dessuten vekselstrømmen med noen prosent. W tabellen nedenfor sammenlignes butikkprisen på 849,99 EUR, sammenligningsprisen på 1250,00 EUR og tre energigrunnlag: cellekapasiteten, reserve ved 80 % utladning og brukbar vekselstrøm gjennom en vekselretter med en virkningsgrad på rundt 95 %.
| Energigrunnlag | Beregning | Energi per syklus | Pris per kWh |
|---|---|---|---|
| Nominell cellekapasitet | 849,99 EUR ÷ 5,12 kWh | 5,12 kWh | ≈ 166,01 EUR per nominell kWh |
| Reserve ved 80 % DoD | 5,12 × 0,80; 849,99 EUR ÷ 4,096 kWh | ≈ 4,10 kWh | ≈ 207,52 EUR per kWh reservekapasitet |
| Brukbar vekselstrøm gjennom vekselretteren, ~95 % | 4,096 × 0,95; 849,99 EUR ÷ 3,891 kWh | ≈ 3,89 kWh | ≈ 218,44 EUR per brukbar kWh AC |
Vekselstrømmen ved vekselretterens utgang er akkurat den størrelsen som best kan sammenlignes med strømregningen: Den tar hensyn til både begrensninger i utladingsdybden og tap i vekselretteren. Den faktiske virkningsgraden avhenger av vekselrettermodellen, kvaliteten på kablingen og temperaturen i rommet der batteriboksen står. Derfor brukes 95 % som en beregningsregel, ikke som en målt verdi for oppsettet ditt.
Ved 80 % utladning er den planlagte reserven omtrent 4,10 kWh; med en inverter med typisk virkningsgrad ligger den brukbare vekselstrømmen på 3,7 til 3,9 kWh per syklus. For eksempel kan kretsen i et lite hus med kjøleskap, belysning, pumpe og ruter bruke 0,4 til 1,2 kWh i timen en rolig kveld; dette anslaget bør sammenholdes med den faktiske listen over apparater, ikke med gjennomsnittstall fra internett.
Etter hvert som batteribanken vokser, synker ofte prisen per kilowattime. En ekstra batteriboks koblet parallelt dobler lagringskapasiteten og fordeler arbeidet på modulene; utvidelsesregelen for Gsike tillater opptil 16 batteribokser på en 51,2 V-skinne. Én modul dekker de viktigste kretsene i en leilighet, et lite hus eller en fritidsbolig; for en større batteribank beregnes kabler, sikringer og valg av inverter på nytt, så den endelige løsningen dimensjoneres etter målt kvelds- og nattforbruk, ikke etter høyest mulig antall moduler.
Når man sammenligner energiforbruket to kvelder på rad, deles det inn i en fast og en variabel del. Den faste belastningen er ruter, LED-belysning, ladere og elektroniske apparater som bruker omtrent like mye strøm gjennom hele perioden. Den variable belastningen er kjøleskapets kompressor, som slår seg av og på, pumpe, kjøkkenapparater og varmeutstyr som slår seg på i korte perioder og skaper en effekttopp. Det er nyttig å blande disse delene i ett gjennomsnitt for et foreløpig overslag, men den endelige beregningen gjøres per apparat: Den faste linjen gir et jevnt forbruk, mens apparater med effekttopper kontrolleres separat mot BMS-strømmen og inverterens støtteeffekt.
Utladningsdybden påvirker ikke bare én kveld, men også battericellenes levetid. Jo sjeldnere modulen utlades til det laveste ladenivået, desto flere sykluser tåler den før kapasiteten reduseres; de oppgitte 6000 syklusene gjelder ved 80 % DoD og 25 °C, og en skånsommere utladning til halv ladetilstand forlenger den beregnede levetiden ved ett års syklusbruk. For et hjemmesystem betyr dette å holde reserven med en liten margin over beregnet minimum, i stedet for å tømme batteriboksen helt hver kveld.
Belastningsscenarioer: leilighet i byen, enebolig, fritidsbolig, liten butikk
Leilighet i byen eller en liten by
Reservestrømmen begrenses ofte til belysning, kjøleskap, ruter, ladere og et enkelt kjøkkenapparat. Den samlede effekten i denne kretsen om kvelden er lav, og en reserve på 3,7 til 3,9 kWh kan holde de viktigste kretsene i gang i mange timer; koketopp, varmtvannsbereder og klimaanlegg er ikke inkludert uten en egen beregning.
Enebolig på landsbygda
Til kveldsforsyningskretsen kommer en vannpumpe og, i fyringssesongen, en varmekrets. Startstrømmene til pumpen og kjelen beregnes separat fra det nominelle forbruket, og den samlede effekten i kretsene kontrolleres mot kretsens kontinuerlige effektgrense og inverterens støtteeffekt.
Fritidsbolig og sesongbolig
W I sesongmodus med korte opphold forsyner modulen lys, vannpumpe, kjøleskap og kommunikasjonsutstyr under strømbrudd. Gå gjennom temperaturområdet for rommet på nytt: I en uoppvarmet fritidsbolig kan temperaturen i rommet om vinteren falle under den nedre grensen, og da bør et annet installasjonssted velges.
Liten butikk eller kafé
Butikkvindu, kjøleutstyr, kassaterminal og belysning holder virksomheten i gang så lenge strømnettet leverer spenning. Belastningen i næringslokaler er ofte større enn hjemme, så før bestilling sammenlignes forbruket på dag- og nattestid, akseptabel driftstid uten strømnett og effekten til den aktuelle vekselretteren.
Når du sammenligner disse scenarioene, må du huske at det samme kabinettet gir ulik driftstid på forskjellige steder: En lett belastet krets i byen varer lenger enn en tett belastet krets på landsbygda med pumpe og varmesystem. Før du velger kapasitet, bør du derfor plassere dine egne apparater i ett av disse mønstrene og først deretter sammenligne reserven på 5,12 kWh med det beregnede kveldsforbruket.

Den mest forutsigbare kveldsreserven oppstår når lading fra solcellepaneler på dagtid og belastningen om kvelden faller innenfor de samme tidsrommene; et misforhold mellom produksjon og forbruk gjør at noe av den lagrede energien ikke blir brukt.
Hva styrker kveldsreservestrømmen
- Reell produksjon på dagtid: Et solcelleanlegg som gir overskudd i soltimene, forsyner modulen med energi til lading og forlenger driftstiden i perioder uten strømnett.
- Oversiktlig liste over reservekretser: Ved å velge viktige apparater med fast effekt og driftstid kan energireserven for kvelden eller natten beregnes på en realistisk måte.
- Skånsom utladingspraksis: Ved å holde ladenivået mellom 20–80 % skånes cellene, og de oppgitte 6000 syklusene ved 80 % DoD opprettholdes.
- Kompatibel vekselretter: En modell som støtter LFP-profil på 58,4 V og RS485/CAN-buss (variant kompatibel med Pylontech), gir lave tap og presis utveksling av ladedata.
- Tørt og temperert sted: Et rom uten fukt, med temperaturer fra −10 til 50 °C, ventilasjon og kabelgjennomføring, forlenger levetiden til kabinettet og cellene.
- Regelmessig syklusbruk: Kontinuerlig lading på dagtid og utlading om kvelden holder det årlige antallet sykluser innenfor beregnet levetid.
- Tilpasset kapasitet: En reserve som er tilpasset det målte forbruket, beskytter mot å betale for unødvendige amperetimer og mot at kretsen går tom for strøm i løpet av den første timen av strømbruddet.
Hva svekker forventningene til kveldsreservestrøm
- Høy toppeffekt: Varmeapparater, platetopper, varmtvannsberedere og kraftige verktøy bruker opp reserven på kort tid. De må enten kobles fra reservekretsen eller kompenseres for med en større batteribank.
- Ingen lading på dagtid: Uten solcellepaneler leverer modulen bare energien som er lagret der og da, og én enhet gir ikke autonomi over flere dager.
- Kulde og fuktighet: Et uoppvarmet sted nær frysepunktet begrenser ladingen, og fuktig luft med kondens forkorter boksens levetid. Innvendig oppvarming er ikke inkludert.
- Fullstendig systemoversikt: Vekselretter, omkobling, kabler, sikringer og arbeid kommer i tillegg til prisen på modulen og bør tas med i et realistisk regnestykke, i stedet for å sammenligne bare prisen på boksen.
- For høye forventninger til effekt: En kontinuerlig DC-grense på 2560 W er ikke det samme som vekselretterens utgangseffekt. Den faktiske leverte vekselstrømmen avhenger av vekselrettermodellen og innstillingene.
- Kompatibiliteten er ikke bekreftet på forhånd: Kommunikasjonsformat, ladeprofil og BMS-grenser bør sammenlignes med vekselretteren før kjøp. Ellers går ikke boksen inn i en normal lade- og utladingssyklus.
Eksempler på beregning av driftstid i timer
Driftstid i timer er forholdet mellom tilgjengelig energi og gjennomsnittlig effekt for reservekretsen i samme periode. Hvis det gjenstår omtrent 3,89 kWh etter utladingsbegrensninger og tap i vekselretteren, gir en belastning på 0,4 kW en beregnet driftstid på omtrent 9,7 timer ved moderat bruk. Ved 0,8 kW reduseres den samme reserven til 4,9 timer, og ved 1,2 kW til 3,2 timer. Alle verdiene er regneeksempler: Den faktiske belastningsprofilen er ujevn, kjøleskapets kompressor og pumpen går i pulser, og startstrømmen overstiger nominell strømstyrke en kort stund. Derfor dimensjoneres reserven med margin for effekttopper, ikke ut fra én gjennomsnittsverdi.
Finn ut på forhånd hvilke enheter som skal være koblet til reservekretsen. Et hus med elektrisk oppvarming, varmtvannsbereder eller platetopp har et helt annet kveldsforbruk enn en leilighet med gasskjele og moderat utstyr. I det første tilfellet vil den samme boksen bare holde lys og internett i gang i noen timer, mens den i det andre vil dekke kvelden og deler av natten for de viktigste stikkontaktene. Det er først riktig å sammenligne lagringsenheter når de har samme sett med forbrukere. Ellers sammenligner man ulike belastninger, ikke ulike batterier.
Tilførsel av energi i løpet av en pause beregner driftstiden på nytt. W løpet av dagen kan produksjonen dekke deler av den direkte belastningen. Da består driftstiden av den opprinnelige reserven pluss dagens produksjon minus belastningen. Uten produksjon synker reserven jevnt fra startnivået til den lave utladingsgrensen, og planleggeren fastsetter når BMS-en reduserer strømleveransen for å beskytte cellene.
En praktisk forberedelsesmetode er å følge forbruket i én uke: noter apparater, når de slås på og anslått effekt, og merk separat hvilke kretser som er nødvendige, og hvilke som kan kobles ut ved reservebruk. Notatene viser om en 5,12 kWh-modul er tilstrekkelig, om reservekretsen bør begrenses til viktige stikkontakter, eller om du bør planlegge å utvide batteribanken parallelt for framtidige apparater. Konklusjonen bygger på en målt energibalanse, ikke på den største kapasiteten som finnes på markedet.
Nattetimene bør vurderes separat. En bolig som må klare seg gjennom et strømbrudd fram til morgenen, beregner ikke reserven bare for kvelden, men for hele perioden uten strøm fra nettet, inkludert nattforbruket til kjøleskap, ruter og eventuell pumpe. Hvis nattforbruket overstiger kapasiteten til én modul, er de realistiske alternativene å begrense reservekretsen til de aller viktigste apparatene eller planlegge en ekstra enhet i parallell. En prøvenatt på reserve gir et bedre bilde av driftstiden enn gjennomsnittstall som gjentas rundt omkring på nettet.
Sjekkliste før du beregner kveldsreserven selv
- Samle inn dine egne måleravlesninger: Noter ukentlig og månedlig forbruk og produksjon, kveldsbehov og eventuelle lav- og høylasttariffer i avtalen.
- List opp reservekretsene: For hver krets, noter kontinuerlig effekt, startstrøm og forventede driftstimer, fra kjøleskap og belysning til ruter og pumpe.
- Fastsett brukbar reserve: Gå fra nominelle 5,12 kWh til en reserve ved 80 % DoD, og beregn deretter vekselstrømmen etter vekselretterens virkningsgrad, med margin for effekttopper.
- Del energien på gjennomsnittseffekten: Sammenlign tilgjengelige kWh med kretsens effekt per time for å beregne driftstimer, og kontroller toppene mot den kontinuerlige grensen på 2560 W.
- Kontroller vekselretteren: LFP-profil på 58,4 V, RS232/RS485/CAN-protokoll, reservekobling for viktige kretser og utgangseffekten til den valgte modellen.
- Vurder plasseringen: temperaturområde, luftfuktighet, ventilasjon, veggens bæreevne og kabeltraséen til vekselretteren.
- Planlegg for utvidelse eller begrensning: Finn ut om én modul passer til den målte kveldsbelastningen, om reservekretsen begrenses til de viktigste enhetene, eller om du bør planlegge for parallell utvidelse.
Vanlige spørsmål om 100 Ah-modulen for kveldsreserve
Hvilken spenning, kapasitet og energi oppgir GSIKE FixWall 5.0?
Nominelt 51,2 V (48 V-klasse), 100 Ah og 5120 Wh = 5,12 kWh, i en 16S1P LiFePO4-konfigurasjon. Verdiene som oppgis, er celledata; den brukbare energien etter utlading og tap i vekselretteren er lavere og er tatt med i beregningen av reserve i denne veiledningen.
Hvor mye energi er det egentlig igjen til kveldsreserven ved 80 % utladning?
Ved 80 % utladningsdybde er den planlagte reserven omtrent 4,096 kWh. Med en vekselretter med en virkningsgrad på rundt 95 % gjenstår omtrent 3,891 kWh brukbar vekselstrøm per syklus. Den nøyaktige verdien avhenger av vekselrettermodellen, kabeloppsettet og temperaturen i rommet.
Kan husholdningsapparater kobles direkte til boksen?
Nei. Boksen har ikke vekselstrømsuttak, Wi-Fi eller app og er kun et likestrømslager. En separat hybridvekselretter omformer strømmen til 230 V vekselstrøm for apparatene. Batteriet kobles til vekselretteren via strømskinnen og en kommunikasjonslinje.
Hvilken kontinuerlig effekt og toppeffekt kan 100 Ah-modulen levere?
Kontinuerlig lade- og utladningsstrøm er 50 A, som tilsvarer 2560 W på skinnen. Kortvarig er 100 A tillatt, tilsvarende 5120 W, men dette toppnivået kan ikke leveres kontinuerlig og opprettholdes ikke lenge.
Hvordan beregnes kveldsautonomien?
Autonomi i timer beregnes som tilgjengelig energi delt på gjennomsnittseffekten til reservekretsen i samme periode. Tilgjengelig energi regnes som brukbar vekselstrøm etter DoD og tap i vekselretteren. Effekten beregnes ut fra summen av kontinuerlige belastninger og kortvarige startbelastninger fra listen over dine egne apparater.
Holder 5,12 kWh til kjøleskap, lys og ruter til morgenen?
Det avhenger av det faktiske kveldsforbruket. En krets med kjøleskap, LED-belysning, ruter og ladere på noen hundre watt kan gå i flere timer eller gjennom en lang kveld på denne reserven. En tung krets med pumper, oppvarming eller kjøkkenutstyr tømmer reserven raskere. Skriv opp effekt og brukstimer før du trekker en konklusjon.
Forlenger solcelleanlegget kveldsreserven?
Ja, hvis takanlegget produserer strøm på dagtid: Vekselretteren forsyner først lasten direkte og lader opp modulen i perioder med overskudd. Kveldsreserven består dermed av den opprinnelige ladingen pluss dagsproduksjonen minus dagsforbruket. Uten produksjon bruker boksen bare energien som var lagret før strømbruddet, som en lukket reserve uten tilførsel.
Hvor mange moduler kan kobles parallelt, og hvorfor ikke i serie?
Opptil 16 identiske enheter kan kobles parallelt på en 51,2 V-skinne, totalt 81,92 kWh. Seriekobling støttes ikke, og du må ikke blande merker eller kapasiteter. Kabler, sikringer og vekselretterens effekt må dimensjoneres for hele batteribanken før installasjon.
Hvilke kommunikasjonsprotokoller fungerer med en hybridvekselretter på 230 V?
Modulen tilbyr RS232, dobbel RS485 og CAN-BUS med kompatibel utveksling med Pylontech. Før bestilling bør du kontrollere at den aktuelle vekselrettermodellen og fastvaren støtter den tilsvarende protokollen og ladeprofilen LFP 58,4 V; protokoller fra ulike produsenter kan ikke brukes om hverandre.
Hvilket temperaturområde gjelder, og kan den lades under null?
Drift fra −10 °C til 50 °C, oppbevaring fra 0 °C til 35 °C, luftfuktighet under 95 % RH, uten intern oppvarming. Lading ved temperaturer under 0 °C er blokkert. Et uoppvarmet rom som fryser om vinteren, er ikke egnet for lading.
Oppsummering: Beregn din egen kveldsreserve, og velg deretter størrelsen på batteribanken
Valg av den veggmonterte Gsike-modulen på 5,12 kWh baseres på en målt liste over apparater og tilgjengelig reservekapasitet: Av de nominelle 5,12 kWh gir en planlagt reserve ved 80 % DoD omtrent 4,10 kWh, og tilgjengelig vekselstrøm via vekselretteren er omtrent 3,7–3,9 kWh per syklus. Ved en belastning på noen hundre watt holder reserven de viktigste kretsene i mange timer. Ved høy toppeffekt tømmes den raskere, og en ekstra parallellkoblet enhet bør først planlegges når økt forbruk er bekreftet.
Noter ukentlig forbruk og produksjon, skriv ned effekten og driftstimene til reservekretsene, og kontroller vekselretterens profil og protokoll samt temperaturen og ventilasjonen på stedet. Beslutningen om én modul, å begrense kretsen til kritiske stikkontakter eller å utvide med parallellkobling bør baseres på dine egne målinger, ikke på generelle råd om lagerkapasitet.
FixWall 5.0-modulen på 100 Ah har innebygd BMS, RS232/RS485/CAN-BUS-tilkoblinger, veggbrakett, rund LCD-skjerm og tre års garanti. Butikkprisen er 849,99 EUR, mot 1.250,00 EUR. Levering til de oppførte EU-markedene er gratis, med behandlingstid på 1–3 dager og transport på 2–7 dager. Kjøpet omfattes av 30 dagers returrett og tre års garanti.
Artikkelens nøkkelord: valg av et batteri på 5,12 kWh til hjemmet, kveldsautonomi for et 100 Ah-batteri, hvor mange kWh en polsk bolig bruker om kvelden, 48 V 100 Ah-batteri som nødreserve, kalkulator for driftstid for et 5 kWh-batteri, batteri til kritiske kretser ved strømbrudd, kveldsbelastning for LiFePO4 100 Ah, dimensjonering av Gsike FixWall 5.0, 5 kWh mot 10 kWh-batteri for et lite hjem, reserve for én natt på 5,12 kWh
